Historiens beste Hardangerviddatur: Kilosørret, fluerekord og store doser med fiskeglede!

4-8/7-2007

Oppdatert 20/8-2007: Oppildnet av suksessen måtte jeg bare tilbake. Ny tur ble avholdt 17-19/8 2007 - utrolig nok med ny kilosfisk og nye strålende minner. Egen side er viet historien.

Så var den tradisjonelle førsommerturen til Hardangervidda slutt også for dette året. Litt vemodig å skrive dette da det er et helt år til neste tur, men med årets minner å leve på skal nok også det gå helt greit.

Oppsummeres turen i et lite avsnitt, må følgende nevnes: Største ørret fra Hardangervidda noen sinne på 1,6 kg!; 12 fisk med samlet vekt på 7,2 kg gir gjennomsnittlig vekt på 600 gram pr fisk!; Ny soleklar rekord på tørrflue på 800 gram!. Mer enn 4 kilo ferdig slaktet ørret med hjem til konemor. Dette må enkelt og greit sies å være en av de aller, aller beste turene jeg har hatt noen gang! Les videre og se videolinker langt ned på siden.

Onsdag 4/7

Historien startet litt mismodig på onsdag ettermiddag da vi startet fra et regntungt Oslo og passerte Asker i styrtregn. Bange anelser fikk vi da vi måtte omveien om Skollerud fordi broene over Lågen ved Kongsberg var sperret grunnet flom(!). Vi sperret øynene opp da vi så traktoregg og campingvogner konkurrere i fløting lenger opp i dalen. Og vi turte vel ikke tro at fisking ville være mulig i det hele tatt da vi så at vannføringen var like ekstrem dess nærmere vi kom målet for turen. Vi trodde rett og slett at vi hadde valgt fundamentalt feil helg å dra på tur. Heldigvis tok vi feil!

Campen ble etablert like på kanten av elva, som riktignok var høy, men som likevel så fiskbar ut. Vannstanden var heldigvis ikke så ekstrem unormal som fryktet. Jeg hadde faktisk fisket i høyere vannstand her tidligere. Det var faktisk også oppholdsvær da vi etablerte campen. Et par kast ble det tid til før vi krøp i posene, men ingen napp ble bokført - enda.

Torsdag 5/7

Torsdagen startet mørk og forble regnfull. Vi fisket i Lågen hele dagen, og frem til 14 forble resultatet dårlig. Ett lite napp i bunnmeiten var alt. Vi hadde riktignok notert en del døgnfluer i fri flyt, men til da holdt fisken seg rolig. Like etter 14 så vi dog de første vakene, og markstanga fikk pause. Like etter sto jeg og koste meg med turens første på fluestanga: en helt grei stekefisk på 380 gram. Like etterpå fulgte lillebroren på 230 gram. Begge tok en brun CdC-klekker. Turkompis Jens klokket turens hittil største på meget respeltable 600 gram like etter.
Turens første på mark ble landet like før middag; min hittil største på 450 gram ble tatt på tradisjonelt drivende bunnmeite. Middagen var sikret og humøret i sterk bedring. Likevel forble dagen regntung, og vinden holdt det gående hele ettermiddagen og kvelden.

Fredag 6/7

For fredagen var planen å gå opp på snaufjellet, nærmere bestemt opp til ca 1100 meter. Dette betyr ca to timers rask marsj på hovedsakelig gode stier. Vi hadde sjekket værmeldingen og den hadde ikke gitt oss de gode vibrasjonene. Dagen startet også grå. Likevel -rundt halv åtte begynte ting å dra seg til og det lysnet lovende i øst. Jens ble røsket ut av sin dype søvn, frokosten ble hevet innpå og dagstursekkene ble pakket. Vi var av gårde klokken 9 til det som skulle bli en sann eventyrdag!

11:30 var vi fremme ved det forgjettede land, og 11:45 var dagens første landet. Den beskjedne vekten på 320 gram skulle ikke gi noen som helst indikasjoner på hvordan dagen skulle foløpe. På de kommende timene, frem til vi ga oss klokken 20, kunne vi hive ut både flue, sluk og spinner hvor som helst, og vi var garantert fisk på rundt halvkiloen eller mer! Etter den første, klokket jeg inn følgende seiersrekke: 580 gram på Panther Martin, 630 gram på blank Mepps, 805 gram på selvbundet stankelbein, 620 gram på 12 grams Spesial og 550 gram på stankelbein.

Spesielt gledelig er selvfølgelig alltid fangsten på tørrflue. Det store Øyeblikket da gromfisken hiver seg over stankelbein-imitasjonen i rolig driv, vil alltid være festet til hukommelsen. Kjøringen deretter, med snellehvin og adrenalinflyt, vil heller aldri glemmes. Årets store målsetning var å slå min altfor gamle rekord på flue: 550 gram fra 2000. Dette fikset jeg med glans med dagens største på over 800 gram!

Jens, som bare fisker med tørrflue, klokket inn noe opp mot 10 superfine ørreter som også hadde en snittvekt på over 500 gram. Hans største var også denne dagen på 600 gram.

Faktum var at vi begge kunne bortimot ta opp stanga, fortelle at "jeg får vel ta en til", kaste et par ganger og så stå med stanga i herlig bue. Noe lignende har jeg aldri vært med på på Vidda tidligere. Vi var skjønt enige om at det eneste som "manglet" var kilosfisken.

Lørdag 7/7

Lørdagen frem til klokken 22:30 går i glemmeboken. Selv om været også i dag forble pent, og betydelig bedre enn spådd. Vi valgte å dra et helt nytt sted enn i går, og et sted jeg aldri før har vært. I den tro om at ting ikke kunne bli like bra som i går, valgte vi derfor bort det forgjettede land til fordel for noe som bør gå i glemmeboken for alltid. Ikke nok med at det knapt ble sett et vak på de timene vi var der, men turen inn var et sant helvete med gjennomtrukne, våte og glatte stier som burde ha vært merket som bekker på kartet. Vi var tilbake ved campen kl 21, hev innpå en real turmat, et dusin kopper kaffe og en beroligende tår med Jens' utrolig gode Whisky.

SÅ - etter å ha roet meg ned et par hakk, måtte jeg bare i elva med markstangen. Jeg valgte meg et relativt heftig parti med mye strøm, monterte flere søkker, for å få presentert marken i dypet, og begynte kastingen. Ikke lenge etter satt den første, og all frustrasjonen var vasket ut av systemet. Fisken gikk tungt i den strie strømmen, og jeg måtte jobbe med fisken en liten stund før jeg kunne håve dagens første ørret: en strålende fisk på 550 gram. Et par kast etterpå satt det jeg trodde skulle være turens første kilosfisk. Den tok litt lenger ut enn den første og la seg tungt i strømmen. Den ga seg riktignok litt for raskt, og jeg kunne konstatere at fisken "kun" dro vekta ned til 480 gram.

Klokken 23:30 kastet jeg igjen ut, igjen litt lenger ut enn før, og drømmefisken satt endelig! Denne gangen var det ikke tvil. Fisken ga seg med en gang til kjenne ute i strømmen, og med flere hopp og utras var festen i gang. Fighten tok ca 4 minutter og herligheten ble kun avbrutt av en mildt sagt rotete leting etter håven underveis. La meg i hvertfall kalle kampen minneverdig. Se selv på video enten i Mpeg (31 MB) eller Wmv (16 MB).

Fisken ble målt til ganske nøyaktig 1,6 kg og turens absolutte punktum ble satt med bravur.

For den observante leser har jeg for første gang vært relativt forsiktig med stedsangivelser da et slikt eventyrfiske åpenbart ønskes av mange. Jeg kan dog si såpass mye som at jeg har vært her inne før, og fisket har aldri vært i nærheten av det vi opplevde i år. Jeg tror vi opplevde unike forhold med værskifte etter en lang periode med survær, og at det ikke nødvendigvis var stedet vi var på som var avgjørende, men at vi var der til riktig tid.

Personlig skal jeg selvfølgelig tilbake, for drømmen om årets tur vil alltid være med meg på disse plassene.

Oppdatert 20/8-2007: Jeg måtte tilbake allerede denne sesongen - les historien om enda en kilosfisk fra vidda.