Gausdal vestfjell - ett kast, én storørret - 1,4 kg

10/7-2004

Herlige uforutsigbare [piiip]tjønn. Dette vannet gir meg like mye hodebry som min nå 4 år gamle sønn. Det ene øyeblikket i godlune, det neste på fullstendig tverke.

I og med at vannet ligger så nært hytta er det et vann jeg besøker relativt regelmessig, og ihvertfall et par ganger i året. Jeg har også etter hvert lært vannet å kjenne, slik at jeg stort sett starter på de sikreste stedene hver gang. Likevel er det lenge siden sist jeg fikk min siste ørret her. Jeg drar derfor ofte andre steder på Vestfjellet (f.eks Dokkelva) der jeg er sikrere på fangst. Fortvilelsen over mye kasting i tilsynelatende dødt vann, er en kjent følelse.

Vannet er preget av å ha lite fisk, men det er meget rikt på fiskeføde, blant annet med stor tilgang på marflo. Dette gjør tydeligvis sitt til at de få fiskene som er her blir store.

Denne ettermiddagen gikk hele familien bort til vannet, og hovedfokuset var på at sønnen vår skulle få kaste med sin nye fiskestang. Vi rigget først opp stangen hans med en liten dupp, og han startet sin kastetrening. Duppen gikk i hytt og pine, og det ble mye plask og ståk.

Jeg gikk 10 meter bortenfor der han sto, uttalte kjekt: "vi får se om det er noe fisk her i dag" og kastet ut. Som sagt var det ikke tilfeldig hvor jeg plasserte det første kastet, men at det plutselig skulle bli bråstopp med action allerede 10 sekunder etter at Spesialen tok vannet, var meget overraskende.

Kilosfisk kjente jeg raskt at det var, og da den også tok relativt nært land, så jeg også raskt hva jeg hadde på kroken. En nydelig gulbrun fjellørret av ypperste klasse. Antakelsen om at denne også kunne være godt over kiloen var derfor sterk fra første stund.

Ørreten var tydeligvis godt kroket da den gikk tungt og uten for mange krumspring i overflaten. Jeg lot den derfor gå frem og tilbake foran meg en god stund før jeg i det hele tatt vurderte å ta frem håven. Tyngden kjentes godt da jeg måtte forsøke å løfte den opp fra bunnen og vekk fra vegetasjonen langs land.

Håvingen gikk etter hvert greit, og vekten stoppet på 1,4 kg. Lengden ble målt til 51cm. Min hittil tredje største fisk, og den tredje over kiloen, var et faktum. Jeg slet litt med tanken om at dette kom vel litt for lett, men med alle timene som ble lagt ned for å finne broren de påfølgende dagene, gikk denne følelsen fort over.

Fisken tok på en 7 grams svart Spesial med gule prikker, og vannet holdt 14°