Årets turer 2001

I år, som i fjor, legges de siste turbeskrivelsene først. Er dette første gangen du ser denne siden, anbefaler jeg deg følgelig å starte lesingen nedenfra.

4/11 Varm og fin november ga årets siste ørret

For første gang i historien tok vi av til høyre fra Riksvei 4, vekk fra Nordmarka!

Et lite stykke forbi Harestuvannet går veien av til høyre opp i skogen som kler Romeriksåsen. Store Snellingen på 540 moh, var målet for denne søndagsturen i usedvanlig fint novembervær.

Etter litt småsnubling gjennom nylig anlagte hogstflater, kom vi frem til dette forholdsvis store vannet som skulle huse både ørret og røye. På andre kastet tok turens eneste fisk, en fin steke-ørret på 29 cm/250 gram.

Da jeg ikke forventer fangst av ørret i november, var turen en ubetinget suksess, og vannet fikk en stjerne i boka - og gjenbesøk til neste år (?).

Både vannet og luften holdt 5°C, og ørreten tok på aktivt bunnmeite.

28/10 Kort og resultatløs tur til Øyungen

Jeg hadde tinget meg til et par timers tur i fin og klar høstluft - som ble tilbragt ved Øyungen med fiskestang i hende.

Turen ga ingen fisk, men en med felles interesse dro i land hva vi oppfattet å være en fin røye (basert på fiskemetode med blink og mark), noe som ga oss troen, og lysten, på enda en tur neste helg før snøen legger sine klamme hender på oss alle.

Vannet og luften holdt ca. 7°C.

6/10 Mild oktoberdag ga østmarkørret

Kløftetjern er et vann vi sjelden besøker. Det ligger en kort sykkel-/fottur fra Bysetermåsan ved Vangen i Østmarka. Vannet er idyllisk nok med en finfin halvøy som tilbyr et uttall av fine fiskeplasser.

Som vanlig hadde vi anskaffet en burk svensk oppdrettsmark til den nette sum av 60 kr. rett før avreise, og vi var atter en gang klare for aktivt meitefiske...... trodde vi. Boksen viste seg å inneholde ikke annet enn våt jord, og vi måtte noe slukøret pakke ned søkke og krok og finne frem sluk og spinner. Jesting sport vil høre dette et par ganger i fremtiden!!!

Sluk viste seg dog å ikke være noe dumt valg, da jeg etter hvert fikk plassert min 7 grams Spesial innunder land tvers over en av buktene halvøya danner. Ørreten tok kontant, og ga tidlig beskjed om at den ikke ville opp i en overskyet høstdag. Jeg viste ingen nåde, og etter et par viltre volter etterfulgt av et par kakk i skallen, var en fin 350 grams/33 cm rød og fin østmarkørret klar for frakt til nærmeste fryser.

Vannet holdt 10° og lufta 12°.

23/9 Veltet tre fanget eneste fisken

De siste turenes suksess kunne ikke fortsette, og spesielt ikke når høsten setter inn og fisken får annet å tenke på.

Samme vann som to siste turene, samme metode benyttet: mark både passivt og aktivt fisket langs bunnen.

En fisk ble fristet akkurat da marken ble løftet rolig fra bunnen, men den fant det for godt å gjemme seg i grenene til et gammelt sunket tre. Fisken ble der, snørestumpen ble med opp etter hvert.

Nå var temperaturen i vannet sunket til 12° noe som også kan forklare mangel på napp og aktivitet for øvrig. My vind gjorde også forholdene vanskelige. Lufttemperaturen var ca 10°.

6/9 Finfin septemberdag i Nordmarka

Preget av en vellykket tur den 19/8, ble ettermiddagsturen denne torsdagen lagt til samme gavmilde vann.

Jobben ble forlatt kl 15:00 og kl 16:30 var første marken i vannet. Etter forrige turs suksess med nettopp mark, var valget av fiskemetode selvskrevet, og etter kun en halv time tygget en 27 cm/250 grams ørret i seg bunnmeiten mens jeg tygget brødskive.

Den lille brisen som laget krusninger på vannet da jeg kom, ga seg raskt, og det ble en nydelig kveld med solnedgang og blikkstille vann. Vannet holdt nå 14°, og luften som holdt 18° da jeg kom sank etter hvert til 8°C.

Blikkstille vann gjør aktivt bunnmeite spennende, og ca kl 19 så jeg det etterlengtede rykket i snøret kort tid etter at jeg hadde latt marken synke igjen etter et par rolige drag. En nydelig 450 grammer på 38 cm ble resultatet, og en lykkelig fisker returnerte etter hvert til sivilisasjonen pr sykkel uten lys - på skogsvei uten lys.

19/8 Endelig en FISKEtur i Nordmarka

Årets turer i marka har hittil vært preget av dårlig fiske. Denne søndagen smalt dog til med skikkelig bett.

Vi dro litt lengre inn fra Movatn enn vanlig denne nydelige søndagen. Sola skinte og morgentemperaturen kl 9 lå på 11°. Når vi dro hjem igjen kl 16 var det blitt 22°. Vanntemperaturen var sunket litt siden sist, og ørreten trivdes tydeligvis mye bedre i 17° varmt vann enn i over 20.

De første kaffekoppene ble tømt rett etter ankomst, men ikke før marken fant veien mot bunnen. Etter kort tid bet det på en fin stekefisk på 30 cm/250 gram.

Selv om Eirik fikk en ørret (og jeg et napp) på Myran-spinner, var det marken som ga best resultat. Fluestangen ble også prøvd, men uten hell.

Vi fisket systematisk rundt vår side av vannet, og jeg hadde raskt føling med fisk på markstangen. Marken lå dog stille på bunnen med stangen i en Y-pinne, og jeg var for sent ute med tilslaget. Jeg lærte likevel noe nyttig da jeg sveivet hurtig inn for å se til marken; Like ved land viste en pen ørret meg halefinnen i et heftig farvel. Den hadde fulgt etter, og hadde jeg latt takkelet synke under innsveivingen, hadde den ganske sikkert tatt.

Neste kastet ble gjort noe lengre bort, og marken hadde ikke før tatt bunnen før en finfin ørret på 32 cm/300 gram hadde kastet seg over den.

Eirik dro også i land en fin fisk samtidig med min, og mens han sløyet, vaket en ivrig innsektsamler litt lengre bort. Jeg prøvde meg først med en liten mark med kun ett SSG-søkke (1,6 gr), men kom ikke langt nok ut. Ett til gjorde susen, og jeg landet mitt i noen utdøende vakringer. Igjen tok ørreten rett etter at marken nådde bunnen, men tilslaget mitt kom for fort. En erfaring rikere lot jeg dog marken synke igjen, og igjen så jeg snøret mitt bli dratt ut. Denne type fiske er like spennende som tørrfluefiske, og adrenalinnivået mitt var skyhøyt da tilslaget satt. Dagens peneste fisk på 34 cm/375 gram ble resultatet. Fisken var knallrød i kjøttet, og vi var fornøyde.

Bare synd at vi måtte hjem allerede i 4-tiden, da vi helt sikkert hadde fått flere fisk slik forholdene var.

Samtlige fisker hadde stort sett spist bittesmå fjørmygglarver, men de største som vaket nære land hadde også maur, biller, o.a i magen.

2-5/8 Hardangervidda har gitt mer før!

Årets tur på Vidda ble noe kortere og våtere enn tidligere. Heller ikke ørreten ville det helt som oss, og resultatet var kun fisk under 350 gram.

Les mer

19/7 Ny, fin tur til Gausdal Vestfjell

Dokkelva viste seg igjen fra sin gavmilde side, og tre fine stekefisk på 250 gram hver, ble resultatet etter en finfin ettermiddag med fluestanga.

De tre foregående dagene hadde jeg forsøkt lykken i Heimtjønn, og en kort tur til elva, men uten resultat.

Elva holdt 10°C og luften rundt 13. Vannstanden var sunket litt siden for to dager siden, men var fremdeles perfekt for å få styrt fluesnøret nok til lang stripefri drift på fluene. Ørreten var ikke selektiv og tok både på stankelben, egen vårflueimitasjon med reinshår i vingen, og en grå Wulff-lignende liten sak.

På det første kastet tok det som ville blitt den største på turen, men den slapp selvfølgelig....

3/7 Ferdigkokt fisk fra Auretjern

Passe kokvarm kom jeg frem til et stille Auretjern etter 40 min sykkeltur fra Movatn stasjon. Solen de siste dagene har fått vanntemperaturen til å bråstige til 21°C og ørreten har trukket dypere. Eneste ørret (29,5 cm/300 gram) tok på bunnmeite, og vak forekom nesten ikke.

Eneste fisken som vaket regulært, tok til slutt på en nymfe fisket 10 cm under overflaten, men tilslaget satt ikke... Jeg prøvde også lykken i Fallgardsputten, men uten hell.

23/6 Nydelig dag i Dokkelva

Er man på Vestfjellet, så må turen gå til Dokkelva! Denne helgen var familien på Lillehammer, og far hadde fått disp for å stille sin tørst etter elvefiske. Været var nydelig med temperatur på opp mot 19°C.

Jeg var oppe tidlig nok til å ha marken i elva før klokken åtte, og på andre kastet satt det som ikke bare var den første, men som dessverre skulle vise seg å bli den eneste. Ørreten var fin på lengde, men noe slank 400 gram/37 cm. Riktignok har snøen ligget lenge på fjellet (noe lå igjen i nordhellingene enda), men 11° i elva skulle tilsi god nok trivselstemperatur både for fisken og dens byttedyr til at ørreten burde vært god og rund. Fisken tok på fritt drivende bunnmeite i samme innos som beskrevet etter turen 7/7 i fjor.

Sporadisk vaking inviterte etter hvert til tørrfluefiske, og etter div fluer fikk jeg en til å ta en Daddy Long Legs - dog uten å få kjenne liv i stanga i mer enn 3 sekunder. Hverken nymfer, eller andre tørre lodotter lurte flere ørreter.

Etter å ha lest Randulf Valles beskrivelse av Dokkelva på Lars og Bårds Fluefiskenett.com, måtte jeg også prøve Langlona nedenfor Liomsætra. Beskrivelsen av denne elvestrekningen er helt rett: en nydelig, roligflytende fluestrekning, men et helvete å gå langs bredden. Ingen vaking - ingen fisk.

21/6 Ny sjanse for junifisket i Nordmarka

Første "etter jobben-tur" til Auretjerna i år. Brukbart vær skulle gi mulighet for en del insekter med påfølgende vak og fast fisk. Det var teorien.

Selv uten fisk over minstemålet, var turen faktisk en opptur (..). Jeg hadde et par undermålere på en no hackle oliven døgnflue som jeg tenkte kunne gå for en av (et fåtall) Vulgataer som poppet opp med jevne mellomrom. Ettersom det var sparsomt med vaking, byttet jeg dog etter hvert tørt med nymfe, som jeg fisket rett under overflaten.

Jeg hadde betydelig flere napp etter nymfe, og spenningen steg i takt med frustrasjonen over ikke å få kroket. Etter hvert åpnet også himmelens sluser seg, så tørrfluefisket var ikke aktuelt å gå tilbake til. Til slutt fikk jeg endelig lurt en rett under minstemålet på kroken, etter at den hadde avslørt sin eksistens i et rolig vak. Det ga meg all spenningen jeg følte jeg fikk denne gang, så med vaderne fremdeles på, padlet jeg sykkelen hjem for å tørke meg selv og fluene klar til ny innsats om et par dager.

Fremdeles bare 15° i vannet.

12/6 Tilbake i Steinsjøen

Eneste ørret fanget hittil i år i Oslomarka ble tatt for en uke siden i Steinsjøen. Etter feilslåtte turer i Nordmarka, tok jeg derfor en ettermiddagstur i nydelig vær (T-skjorte til langt på kveld) tilbake til området rundt Steinsjøen.

Pga en del vind beveget jeg meg litt lenger inn til det oppdemmede lille tjernet mellom Steinsjøen og Kløftetjern. Litt vanskelig tilgjengelig, men utrolig fint for fluefiskere med stor plass til bakslengen. En del vak var det også, og en glupsk liten tass kastet seg kjapt over Cock-y-Bundhuen min. En annen litt større fisk var også utrolig ivrig, og var etter flua selv etter ett mislykket nedlegg etter et backhandkast. Synd at ikke denne satt, men aktiviteten styrket troen.

Klokken 19:00 roet vakingen seg, og eneste resultat var tre små abbor på Montana.

Vannet holdt 14°C.

11/6 Med (utrolig nok) fremdeles stor tro på godt junifiske i Nordmarka

For første gang i historien drar jeg hjem fra Nordmarka etter tre lange fiskedager uten en eneste ørret. Og det i beste fisketiden i midten av juni. Jeg håpet å få se maursverminger, jeg håpet på Vulgata-klekkinger. Det ble med håpet.

Pga for mye PC-bruk og web-snekring (det er jobben min) har jeg fått tildelt en ukes sykemelding med beskjed om at fisking og turgåing er bra for slitne nakkemuskelfester. Så synd! Mandagen ble derfor viet fisket, og nå måtte det jo slå til! Fint vær fra morgenen av, og det var også litt varmere i været.

Jeg fisket i begge Auretjerna, Fallgardsputten, Kalvsjøen og i Gørja. Maken til stillhet har jeg sjelden opplevet. At jeg ikke så mer enn et par andre fiskere er OK, at jeg ikke så mer enn et par vak er ikke OK.

Riktignok hadde jeg nå skikkelig napp to ganger på Montanaen, og en gang på Spesialen. Symptomatisk nok mistet jeg alle.

Vannet hadde nå steget en grad på de siste to dagene til 14°C.

10/6 Fremdeles stor tro, sterkt varierende vær, ensidig dårlig fiske!

Denne søndagen var planlagt lenge, og vi skulle prøve oss i området rundt Måsjøene inn fra Hakadal.

Også i dag startet dagen med brukbart vær, men utover dagen ble det stadig mørkere og mer vindfullt. Før regnet kom rakk jeg å hale på land en brukbar fisk på rundt 30 cm, men feil sort (abbor). Det var en del vak i Nordre Måsjøen, men ingen vakfest etter maur eller Vulgataer var å se. Riktignok klekket det en del små mørke døgnfluer, men ørreten gikk definitivt ikke amok pga det.

Etter hvert dro vi inn til Svarttjern, et utrolig idyllisk og bortgjemt lite tjern der jeg tror både storfisk og huldrer bor i dypet. Ingen av dem dro i snørene våre selv om været nå var blitt nydelig. Dette avstedkom dog en del vingemaur, men om festen noengang kom i gang vet ikke jeg, da vi dro oss hjemover igjen før himmelen igjen dro skyteppet over seg. Før vi dro rakk en stakker undermålsørret å huke seg på marken jeg serverte.

Også her holdt vannet rundt 13°.

9/6 Med stor tro på godt junifiske i Nordmarka

Basert på tidligere år, og det faktum at Nordmarka ofte henger en til to uker etter Østmarka hva gjelder maursverminger og Vulgata-klekkinger, dro jeg innover mot Auretjerna ved Tømte med stor tro.

Etter timer med bunnmeite, duppmeite, nymfer, maur, spinnere o.a i Auretjerna, Fallgardsputten og Kalvsjøen, sank motet betraktelig. Det var betydelig flere fiskere enn fisk på land, og et par karer som hadde overnattet, fortalte at de ikke hadde fått noe de heller. Når jeg dro hjemover var det hele tre telt rundt det øvre av Auretjerna, og minst ett ved det nedre. Ørreten her begynner dog å bli vant til stort fiskepress, og det er nok heller den dårlige forsommeren som er grunnen til det dårlige bettet. Vannet holdt ikke mer enn 13°C.

Været var dog fint med lite vind, selv om lufttemperaturen fremdeles er på under 15°.

4/6 Feit og fin ørret fra Steinsjøen

Det uventede fine været i pinsehelgen gjorde det fristende å prøve lykken i Østmarka. På disse tider starter gjerne maursvermingen som kan gjøre underverker med adrenalinpumpen. Utallige plaskevak kan være opptakten til en full fiskeveske.

Nå var vi litt sent ute (kl 17:00), og vi så ingen vakfest. Det var dog ett og annet vak på Steinsjøen (ved Vangen), men vi kunne ikke se hva som sto på menyen.

Jeg fisket stort sett med bunnmeite, og fikk en feit og fin 34 cm/400 grams ørret som våget å forstyrre midt i kaffepausen. Ørreten var smekkfull av flygemaur som tydelig hadde svermet i løpet av dagen.

Nordmarka henger ofte en uke eller to etter Østmarka. Neste helg skal jeg dit...

Vannet holdt 14-15°C, i lufta var det 12-13. (Treg start på sommeren!)

24/5 I drømmeland med kalde føtter

Med stor forventning ankom Eirik og jeg Tinnelva kl 09:30 etter to timers kjøring og litt gåing. Vannstanden var høy, og viktigst: den var jevnt høy. (I fjor høst opplevde vi dårlig fiske dakraftverket lekte med slusene sine.)

Elva holdt som antatt 5°C, og neoprenevadere var sterkt ønsket. Da disse lå på hytta, var jeg tvunget til å ta med nylonvaderne i stedet. Etter 5 minutter i elva hadde jeg 5 liter vann i skoene, og jeg så for meg frostskader og tidlig retrett. Noen fikse løsninger rettet dog på det meste, og drømmefisket kunne starte.

Vi fisket stort sett med drivende meite, noe som ga gode resultater. Jeg fikk tidlig en ørret på 31 cm/300 gram, men det var de større vi var ute etter. Hølen vi fisker i er bred, lang og dyp, og det er vanskelig å komme helt ned til de største. Etter litt prøving og feiling, og perioder der vi måtte på land for å varme kalde tær slik at hølen og fisken fikk hvile, fant jeg dog oppskriften og to nydelige ørreter på 38,5 cm/500 gram og 40 cm/600 gram, fant veien til nettmaskene. Den største var en nydelig og kraftfull skapning med begynnende krok på underkjeven.

Fisken hadde stort sett spist husbyggende vårfluelarver og snegler. I tillegg hadde den minste spist igler og en 8 cm lang ørretunge.

Lang stang med dyp aksjon er en forutsetning for å kunne kaste lette vekter langt, samt å kunne kontrollere marken i strømmen. Eirik, som utpå ettermiddagen enda ikke hadde fått fisk (mistet en), hadde med seg sin 7 fots haspelstang som egner seg best til spinnfiske i stille vann. Han fikk følgelig prøve min stang for å kjenne forskjellen, samt muligens ha bedre sjanse til å få fisk. Samtidig lånte jeg Eiriks stang og satte på en 10 grams Toby med ørrettegninger på. Med kommentaren: "Det eneste som mangler nå er at jeg får en sværing på din stang", startet jeg fisket nedenfor der Eirik sto.

Slukfiske i stri elv har jeg tidligere kun bedrevet etter laks i Gaula, og der er oppskriften å kaste rett over, og la sluken svinge inn til bredden mens den dunker i bunnen. Jeg brukte samme oppskrift uten hell en ti, tyve kast, før jeg la inn mer bevegelse med aktive oppstramninger og nedslipp. På første kastet med ny teknikk satt en ny nydelig fisk på 39 cm/550 gram.

Det var virkelig min dag med fire fine ørreter, og eneste skår i gleden var at Eirik ikke fikk en eneste en. Jeg vedder dog på at neste gang har han også anskaffet en 11 fots spenstig meitestang med dyp aksjon.

Jeg skal huske neoprenevadere! (og kamera...)

20/5 Snøfritt, men ingen fangst

Varierende vær med både vind, regn og sol gir ingen sommertemperatur, men det er nå ihvertfall snøfritt i Østmarka. Et par timers fiske med Montana ga ingen fangst denne kvalden, men god oppvarming til en lang sesong. Skjønt oppvarming - det var langtfra varmt i luften (11°C), og tilsvarende i Trollvann. En del av Trollvanns yngre innbyggere forlystet seg med å vake langs myrkantene.

10/5 Endelig vått snøre!

For ordens skyld: Jeg fikk ikke fisk på årets første tur. Men for en følelse å stå på hengemyrene i nordenden av Skjelbreia og strekke fluesnøret for første gangen denne sesongen.

På tross av moderate 7°C i vannet, vaket det en god del. Insektene har kommet noe i gang pga 20°+ de siste dagene. Isen gikk sannsynligvis for 2-3 dager siden, og det lå fremdeles snø i skyggehellingene.