Årets turer 2003

De siste turbeskrivelsene ligger først. For å lese i "riktig" rekkefølge - start nedenfra.

9/11 ny rekord i sent fanget ørret

Igjen var det en relativt mild senhøstes søndag. Da muligheten bød seg var jeg ikke sen om å pakke sekken og sette nesen mot Nordmarka for kanskje siste gang i år. Jeg lurte litt på isforholdene, men da jeg kom inn til Movatn og så vannet blinke i høstsolen, var alle bange anelser forsvunnet.

Etter hvert som jeg pedalerte meg oppover mot Tømte begynte jeg igjen å tvile. Alle vannene jeg passerte hadde trukket islokket godt over hodet. Jeg ga meg dog ikke selv da jeg kom frem til Auretjerna og fant begge disse lukket og låst for vinteren. Jeg tenkte at bukten på østsiden av Kalvsjøen der bekken renner ned fra det nordligste Auretjernet i alle fall måtte være åpen. Lykken var desto større da jeg så at Kalvsjøen var helt åpen.

Jeg fisket meg bortover mot demningen i nordenden av vannet, og etter et par timer hørte jeg dagens eneste vak 50 meter bortenfor meg. For deg som har lest mine historier tidligere, vet du at jeg stortrives med aktivt bunnmeite etter vakende fisk. Jeg snek meg derfor bortover mot vaket, og lempet marken uti.

Såpass sent på året, med vanntemperatur på under 3°, hadde jeg ingen forhåpninger. Gleden var derfor ekstra stor da ørreten tok marken på andre kastet. Ikke var den sprek (forlanger ikke mer av nesten ferdigfryst fisk), ikke var den veldig stor (32 cm/300 gram), men nydelig var den der den lå i frostdekket gress med novembers kalde solstråler skinnende i siden.

Om dette var siste turen, var det et godt minne å ha med seg gjennom vinteren.

19/10 tragikomisk turforsøk med trøstepremie

Forrige søndag var nydelig! Helt stille og varmt nok til lunsj på terrassen i t-skjorte. Jeg var syk etter å komme meg til skogs, men andre oppgaver gikk dessverre foran. For å sikre meg ihvertfall en tur til før vinteren tok tak, var jeg derfor rimelig bestemt på at denne søndagen ikke skulle ende som den forrige.

Da det var ned mot -5° om morgenen ventet jeg til godt over frokost med avreise. Å skifte dekk på bilen var også planlagt. Etter at dette var gjort lastet jeg fruas sykkel bakpå bilen (min var punktert etter forrige tur), og dro til nærmeste bensistasjon for å fylle luft på bilen, og viktigere for turen - på sykkelen som var nesten på felgen.

På de 5 første stasjonene jeg besøkte var to pumper i ustand og tre hadde så lange køer med biler i samme ærend at jeg kjørte videre. Jeg skulle inn til Maridalen, og siste mulighet var i Maridalsveien rett nedenfor ringveien. Her var det også kø, men må man så må man. Etter å ha fylt bildekkene tuslet jeg bak til sykkelen for så å oppdage at denne hadde andre ventiler enn bilen (og min sykkel). Uten mulighet til å sykle vendte jeg deretter nesen hjemover igjen for å finne håndpumpen (noen som sa "hastverk er lastverk" eller no' sånt?).

Vi skulle ha besøk til middag og turen min kunne derfor ikke være av normal varighet. Jeg begynte derfor nå å bli godt stressa, men fant ut at i dag skulle jeg på tur om jeg så måtte snu når jeg kom frem. Østmarka, som ligger nærmere, ble derfor neste mål. Nærmere bestemt Svartoren, som det går an å kjøre helt frem til.

Etter å ha parkert bilen og stuet sykkelen inn i bagasjen, tok jeg sekken på ryggen og tuslet inn til demningen, for så å snu igjen og kjøre videre. Et solid islokk sperret for moroa.

Enda et hakk mer stressa hev jeg meg i bilen og durte de få hundre meterne inn til Bysetermosen, pakket ut sykkelen igjen og svettet meg inn til Skjelbreia. Der var det ingen is, og etter en kort gåtur over dypfrosne hengemyrer var endelig marken i vannet.

Nå hadde jeg nøyaktig en halv time før jeg måtte dra, og marken ble tilført godt med bevegelse for om mulig å skape interesse i høsttrege ørretskrotter ... og faktisk og utrolig nok - etter 20 minutter er det liv i andre enden av snøret. Liten og slapp, men for en lykke! Det er sant at det ikke alltid er størrelsen det kommer an på!

Ørreten målte akkurat 25 cm, men veide ikke mer enn 150 gram. Marken satt dog så dypt at de evige vakmarker ikke var til å unngå. Dens siste måltid var en 2,5 cm lang vannkalv som enda var i live da jeg renset fisken om kvelden etter hjemkomst. Trivelig sak å ha i magen.

Vannet holdt 5°, lufta 2,5. Vinteren er i anmarsj.

28/9 Enda en tur til Hakadal uten napp

Det spørs hvor mange flere sjanser Elvann, Måsjøene, osv får av meg. Vi er helt klart ikke venner!

Siden 2000 har jeg vært noen turer i de ulike vannene innenfor Elnes stasjon. Jeg har hittil til gode å få ørret! Problemet mitt er at jeg har festet meg ved flere historier om storfisk fra bl.a Elvann. At det er langt mellom nappene gjør heller ikke disse historiene mindre troverdige. Ergo, jeg kommer tilbake støtt og stadig.

Denne fine høstdagen var det stille og fint med vanntemp på 10°, men altså - ingen napp.

13/9, 14/9 Ørret uten agn ga ny fiskemetode

Lørdag 13/10 skulle jeg og poden (3) en liten tur til Østmarka for prøve fiskelykken. Fangstresultatet var viktigere enn arten, og valget falt derfor på Skjelbreia som huser både ørret og abbor.

Ikke lenge etter at den første marken landet på bunnen tok den første abboren og turen var reddet.

Mark og dupp er nok ikke den mest effektive måten å fiske på, men den må være en av barndommens mest spennende fiskemetoder. Bunnmeite ble derfor byttet ut med en slank balsadupp for å innvie poden i denne visuelt sterke gleden.

For å sjekke at jeg hadde satt på riktig antall søkker, kastet jeg så ut dupp, søkker og krok uten agn. Dette landet kun et par meter fra land. Da jeg så løftet duppen ut av vannet igjen dro det plutselig til i andre enden, og en glupsk ørret på 29 cm/250 gram fikk bli med opp på land til stor jubel fra både far og sønn.

Tydeligvis hadde den raske bevegelsen vært nok til å trigge ørretens interesse, og trolig ble kroken (markkrok str 8) oppfattet som en liten nymfe.

Dagen etter tenkte jeg at opplevelsen kunne brukes til nye forsøk på å fange ørret med haspelstang - nemlig å sette et par nymfer bak søkket der markkroken pleier å være ved bunnmeite og så dra dette rykkvis inn langs bunnen.

Forsøkene ble lagt til Auretjerna ved Tømte i Nordmarka. Om det var metoden eller forholdene som var feil vites ikke, men fisk fikk jeg ikke. Riktignok fikk jeg heller ingenting på mark, så jeg avskriver ikke metoden enda. Tross alt er ikke dette veldig forskjellig fra jiggfiske eller nymfefiske med fluestang. Metoden har dog store fordeler fremfor tradisjonelt nymfefiske ved at man enkelt holder seg langs bunnen, samt at kasting kan gjøres selv under overhengende skogstrær, som det er mange av i Oslomarka.

Vannene holder nå fremdeles rett under 15°C. Lørdagen var det fint vær og noen vak, søndagen blåste det friskt og jeg så ikke ett eneste vak på ca 2 timers fiske.

6-7/9 Gausdal Vestfjell med høstpreg

Høsten viste seg ordentlig frem i helgen med gule og røde trær i tåke, regn og vind.

Lørdagen var det dog en del opphold og minstemann på 3 fikk være med og håve en typisk slank bekkørret på 27 cm/175 gram fra Dokkelva. Trolig var gleden like stor for far...

Vannet der jeg tok min første over kiloen ble også besøkt, og rett etter ankomst hoppet en brukbar ørret høyt rett fremfor der vi satt. Utstyret ble raskt montert, og i løpet av den neste halvtimen slo fisken tre ganger borti min svarte 7 grams Spesial uten å sitte. Flere slukbytter ble forsøkt uten at disse skapte interesse.

Fluefiske satte vinden en effektiv stopper for, selv om dette ville vært interessant da en del mørke døgnfluer klekket i vinden. Store lyse vårfluer var også i aktivitet på tross av været.

På søndagen skjedde intet hverken i vannet eller elven (mark i strie kulper). Elven holdt nå 10°C.

31/8 En hel søndag i Nordmarka øst - null napp

Endelig en hel søndag i skogen helt for meg selv! Området innenfor Hakadal ble blinket ut, og jeg startet tidlig for å utnytte dagen. Bilen ble parkert ved Elnes før kl 09:00.

Historiene om storfisken i dette området er mange, og i Elvann skal mulighetene finnes. Turen inn fra Elnes er behageligvis også relativt kort.

Etter en lang dag med mange kast, primært med bunnmeite, kan jeg dessverre ikke plusse på med egne supre historier fra området. Ikke ett napp fikk jeg! Selv ikke med den vanligvis sikre metoden med å kaste marken i nærheten av vakende fisk (en eller to stk i løpet av dagen..), fikk jeg lurt noen til å ta.

Vanntemperatur (15°C) og vær tilsa ikke tregt fiske, men av og til er høsten usedvanlig vanskelig! Teorien om at fisken har andre tanker i hodet nå på høstparten, får seg en knekk i ny og ne (heldigvis). Jeg klarer likevel ikke å forkaste dette helt: seksuell aktivitet står i perioder særdeles høyere på prioriteringslisten enn et godt måltid mark - selv for fisk.

24/8 - 1 ørret, 3 huggormer, 5 never blåbær

Enda en ettermiddagstur til favorittvannet foregikk i solskinn og lufttemperatur på 20-tallet. Likevel begynner høsten å komme snikende: På veien inn lå tre huggormer og sugde til seg alle de solstrålene de kunne, blåbærene er større og saftigere enn noen gang, og enkelte gule blader finner veien ned fra vindfulle bjørketrær.

En åpenbar fordel er dog at badetemp. nå er nærmere fiskens ønskemål enn mitt. 16° målte jeg på 1 meters dybde.

På tross av bortimot optimal temperatur var dog ørreten vanskelig og vakene få. Markfiske etter vak gir ofte uttelling, så også i dag. Likevel måtte jeg vente en god stund før en fisk viste seg nærme nok til å kunne kaste mens jeg enda var sikker på at fisken var i nærheten. Denne tok dog kontant og jeg kunne lande en rosa, rogntung ørret på 30 cm/325 gram kl 17:15. Mageinnholdet besto for det meste av døgnfluelarver og øyestikkerlarver. Resten av kvelden forble nappløs på tross av utallige slukbytter, bunntråling med marktakkel og enkelte fluekast.

Som sist da fisket var tregt i dette vannet blåste det godt fra sørvest. Fremdeles er dette den eneste (!) åpenbare forskjellen på gode og dårlige fiskedager i år. (Bortsett fra før og etter kalking, vel og merke - samt sesongperiode også da - eller noe annet...)

20/8 - Riktigere temperatur, men tregere fiske

I motsetning til sist holdt nå vannet noe under sommerlige Huk-temperaturvarsler. 17,5° skulle tilsi større aktivitet fra favorittvannets innbyggere, men teori kontra praksis...

Jeg fikk ikke dratt fra jobben før etter 15:30 og var derfor ikke inne før rundt 17. Fra da til jeg dro hjem noen timer senere kunne jeg trolig telt antall vak på en hånd.

Fisk fikk jeg da heller ikke. Markfisket som pleier å gi resultater her vakte ikke lykke, og etter noen timer gikk jeg over til slukfiske. Et kast på utsiden av en flytemyr ga kveldens eneste napp, men urutinert løst satt brems ga etter i tilslaget og fisken hoppet av. Dette ble fulgt av et luftig sprang for å vinke farvel.

Forklaringer på forskjeller som skulle kunne gi dårligere fiske nå enn sist er: det blåste nå fra sørvest i motsetning til østlig som er mer vanlig, kalkingen for to uker siden har gitt andre forhold som kortvarig kan påvirke, eller at høstsesongen er i anmarsj noe som gir ørreten andre ting å tenke på.

6/8 - 3 ørret og 3 bøtter kalk...

...er oppskriften på en opplevelsesrik ettermiddagstur i den sørøstlige delen av Nordmarka.

Finværet har satt sitt preg på de siste dagene, og varmet vannet opp til 21°. Fisket skulle således ikke akkurat være optimalt. Bunnmeite på noen meters dyp gjorde dog susen, og etter relativt kort tid hadde jeg den første oppe ca 17:15 og nummer to ett kvarter senere. Førstemann tok mens jeg spiste matpakke, og den andre mens nummer 1 ble renset.

Ikke lenge etter at jeg fikk opp andremann dundret OFAs kalkingshelikopter inn over tretoppene og slapp den første av tre ladninger kalk over vannet. Vinden sto uheldigvis i min retning, og det tok ikke lang tid før jeg så ut som en snømann med fiskelykke. Ingen sure miner fra min side må bemerkes - all honnør til innsatsen som gjør dette til et strålende vann.

Nærmere halv åtte tok tredje ørreten rett etter at marken hadde truffet bunnen. Denne var fin og rosa og målte 31 cm/350 gram. Av de to første var en av samme størrelse og den andre litt mindre: 29 cm/275 gram. Mye av vekten skyldtes godt med rogn i alle tre ørretene.

På tross av vanntemperaturen vaket faktisk litt i starten da jeg kom, men dette sluttet brått etter at kalkskyen spredte seg over vannet. Fisken hadde dog i forkant fråtset i mye landbaserte insekter som hadde blåst ned/landet på vannet (biller, veps, maur, libeller, etc).

2-6/7 Nordavinden satte preg på tur til Hardangervidda

Årets Hardangerviddatur gikk først til området innenfor Halnefjorden, og deretter til Ossjøen/lågen ovenfor Dagali.

Uheldigvis for oss blåste nordavinden konstant de første dagene, hvilket satte et klart preg på fangststatistikken. Etter to og et halvt døgns fiske i Sevra hadde vi kun fått en ørret over halvkiloen, og et begrenset antall godt under. Manko på varmeperioder også før vår ankomst ga også dårlig med vaking. De aller fleste fiskene ble tatt med statisk bunnmeite.

Lågen hadde dog fantastisk vannføring hvilket borget for godt ørretfiske. Også her satte de mindre utgavene preg på statistikken, og de to desidert største jeg hadde på svømmer der enda...

Hele historien med bilder kommer kanskje en eller annen gang - jeg tar mye selvkritikk for ikke å ha laget disse sidene med en gang vi kom tilbake...

22/6 Dokkelva med lavere vannføring enn vanlig

Som vanlig når jeg besøker slekta på Lillehammer må Vestfjellet avlegges et besøk. Som vanlig satset jeg på Dokkelva. Dessverre ble jeg mektig skuffet av mye lavere vannføring enn vanlig for tiden på året.

Kulpen jeg fisker i er avhengig av godt med vann for å skape nok strøm inn, hvilket også gir brillefin strøm for tørrfluefiske, samt godt med skjul for større ørret. Dessverre gir ofte kulpen et enten-eller resultat basert på forholdene. Denne dagen var inntet unntak, og fangsten ble preget av vannføringen. Kun en og annen liten spiker hektet seg på tørrflua, og jeg var tilbake i Lillehammer før planlagt.

Vannet holdt rundt 13° hvilket skulle være perfekt.

18/6 Finfin middagstur til favorittvannet ga fine stekefisk

Endelig fikk jeg muligheten til å pakke meg ut av kontoret godt før 16:00. Nordmarka gir mest før kvelden senker seg, og nå hadde jeg muligheten.

Turen inn var av det svette slaget, men solstekt og mør kom jeg da omsider inn til favorittvannet innenfor Tømte.

Håpet var at fluestangen skulle være våpenet og maurimitasjonen ammunisjonen på denne turen. Kraftige vindkuler og firerstang går dog dårlig sammen for min del, og marken fikk gjøre jobben.

Marken gjorde jobben. Etter kun kort tid med aktivt bunnmeitefiske kjente jeg liv og kroket hva jeg trodde ville bli sesongens første Nordmarksørret. Dengang ei - etter et par kraftige røsk var det slutt. Denne ville selvfølgelig vært turens største...

Et napp såpass raskt var dog så lovende at jeg ikke klarte å deppe, men fortsatte som før. Etter en halvtime satt så den første av tre jeg fikk med hjem. Denne var ikke større enn 26 cm/200 gram, men den bekreftet dog antakelsen om at maur sto på menyen. Jeg håpet nå inderlig at vinden skulle løye.

Vinden var dog ikke bare en ulempe. Jeg hadde plassert meg på bortsiden av vannet for vinden, slik at insekter drev mot der jeg sto. En odde skapte en strømkant der insektene samlet seg, og flere ørreter vaket relativt hyppig. Jeg fisket derfor konsekvent i eller rundt vak, og lot marken synke til bunns og ligge der en tid før jeg heiste den inn og lot den synke igjen. Ikke så lenge etter den første, tok så nummer to. Dette var en feit og fin ørret på 32 cm/300 gram med fin rosa kjøttfarge. Også denne var full av store stokkmaur.

Nummer tre tok på samme sted kl 19:45 og var således et gledelig unntak til regelen om at Nordmarka stenger ved middagstider. Denne var et fyrverkeri av en ørret som var halvmeteren over vannet tre ganger. Den bekreftet derfor en annen regel om at ørret som sitter dårlig på kroken går høyt i vannet og hopper mye. Jeg fikk den dog i håven. Denne var nøyaktig like stor som nr 2.

Vinden løyet aldri, og den hadde også vært et forvarsel om været som kom sigende. Da jeg syklet hjem i ekspressfart for å komme før regnet som så ut som om skulle komme når som helst, var himmelen så mørk som kull.

Vannet holdt 18°.

1/6 Nordmarka jobber ikke overtid!

Denne søndagsettermiddagen tok lysten overhånd over fornuften.

All erfaring tilsier at fisket i Nordmarka avtar mot kvelden. Likevel hender det at jeg bare må hive meg og sykkelen i bilen, kjøre gjennom Oslo fra øst til vest, sykle bratte bakker i 40 minutter og til slutt gå en stubb. Og for hva? For å tråle Auretjern rundt etter en ørretdrøm selvfølgelig!

Narkomane må ha det på samme måte...

Til slutt fikk jeg riktignok lurt en 20 cm til å ta marken. Da den hadde svelget godt, fikk jeg muligheten til å se spisekartet. Ikke overraskende var det kun maur på menyen.

Jeg forsøkte selvfølgelig både maur og nymfe, i tillegg til mark - men uten hell. Det var en del vak da jeg kom, men aktiviteten avtok raskt.

Vanntemperaturen er allerede oppe i 17°, været fremover er spådd bra, og jeg antar at maurfesten er over innen jeg kommer meg på tur igjen...

24/5 Tinnelva innfridde stort!

Vår årlige, vårlige tur til Tinnelva har en tendens til å enten gi topp fangst, eller tilnærmet null. Årets tur ble den beste noen gang for min del.

Vi startet fisket rundt kl 11 og allerede etter en time sto jeg og bakset med en kanonsprek storørret. Etter om lag 5 minutter med gi og ta, gikk jeg seirende ut av kampen med det som viste seg å være min nye rekordørret på 1,75 kg/55 cm.

Noe senere på kvelden fikk jeg i rask rekkefølge to nye nydelige ørreter på hhv 850 gr/42 cm og 675 gr/38 cm.

I tillegg til denne fikk jeg en mer vanlig ørret på ca 25 cm som fikk friheten tilbake (hilsen blasert fisker!).

Alle fiskene tok på frittdrivende mark fisket dypt. Vannet holdt ca 4,5°C. Været var skiftende med noe nedbør, ca 10°C i luften.

Se også egen side

18/5 To "blyanter" kilte adrenalinpumpen

Østmarka er generelt sett to til tre uker tidligere ute enn Nordmarka. Ergo går de fleste turer tidlig på sesongen hit. Allerede nå har vanntemperaturen sneket seg oppover til 10°, og aktiviteten i denne delen av Oslomarka er absolutt igang.

Endelig var både temperatur og vinden på min side, og denne ettermiddagen/kvelden gikk turen til Kløftetjern innenfor Bysetermosen. Et par karer fra OFA var der allerede, og en av disse hadde tatt to 30 centimetere på tørt (bl.a maur).

For min del ble det kun to ørreter som til sammen ikke målte mer enn 25 cm. Begge tok på Montana. Intens vaking til tider ga gode forhåpninger, men jeg fant ikke nøkkelen selv om jeg kastet midt i smørøyet.

To abbor lurte seg på bunnmeite, men det snakker vi ikke høyt om...

24/4 Første fisketur i Østmarka

Skjelbreia ble målet for årets første fisketur. Riktignok var 3/4 av vannet fremdeles isdekket, men resten holdt i massevis for å frembringe den første gode følelsen om at jeg igjen er i gang.

Fisket kun med nymfer - uten hell.