Årets turer 2004

De siste turbeskrivelsene ligger først. For å lese i "riktig" rekkefølge - start nedenfra.

31/10 Sesongslutt(?)

Da det ikke så ut som om vårt andre barn hadde tenkt å melde sin ankomst en uke før termin, grep jeg tak i muligheten til å få enda en tur i Nordmarka i år.

På veien oppover fra Movatn mot Tømte hadde et par av de mindre vannene allerede fått et tynt islag, men Auretjerna m.fl. lå enda åpne. Natten hadde dog vært kald, og jeg våknet til minusgrader på min kant av byen.

Været var nogenlunde bra, men med litt vind som gjorde forholdene sure til tider. Aktivt fiske med mye bevegelse var å foretrekke.

Etter en tid med markstanga, der jeg riktignok må ha hatt noen forsikte napp jeg ikke merket tidsnok, gikk jeg over til slukstanga. Det som trolig var en gjennomsnittsfisk i underkant av 30cm, var eneste som viste interesse. Denne hang dog på i maks 10 sek, så jeg kom tomhendt hjem.

Dette kan ikke sies å være unormalt når vanntemperaturen ligger på 4° og lufttemperaturen er enda lavere.

Trolig blir dette siste ord fra meg denne sesongen.

26/9 Nydelig høstdag med trøstepremie attåt

Etter en lang pause hadde jeg endelig en hel søndag for meg selv. Turen gikk som vanlig til Nordmarka og vannene innenfor Tømte.

Været var strøkent, og jeg var relativt tidlig ute. Første marken fikk æren av å bryte vannet ved 10:30 tiden.

Av og til får jeg den skikkelige gode følelsen av bare å være ute. Denne dagen var slik. Allerede på sykkelen innover krøp de gode positive tankene om fred og ro i skogens stillhet, inn over meg. Disse var nok også drevet av at jeg kjente kroppen fungere som normalt. En sykkeltur for en uke siden etterlot meg med hjerteflimmer og påfølgende tur til Legevakten og hjertemedisinsk på Ullevål. 34 åringer med nyoppdaget potensiale for hjertelidelser har også potensiale for å tenke negativt om fremtiden. å komme seg på sykkelen for å dra alene inn i de dype skoger var i seg selv en liten barriere. Når da alle negative tanker forsvinner allerede på veien inn, er dagen tilnærmet fullkommen før den egentlig har begynt.

Det tok sin tid før fisken våknet, og jeg trålet både mark og sluk rundt halve vannet uten stor suksess. Etter hvert begynte dog heftigere vaking, og jeg byttet til flue i den tro om at en bille eller maur ville lure til hugg. Neppe. Som vanlig er høstørreten vanskeligere å lure, og det måtte iherdig vakfiske med lett marktakkel til før en liten krabat på 23 cm takket for maten. Denne fikk gå med beskjed om å markedsføre tilbudet til storebrødrene. Disse valgte, kanskje klokelig, å avstå fra tilbudet.

På veien tilbake til sykkelen fisket jeg meg rundt resten av vannet. Omtrent halvveis fikk jeg en klar lærepenge om at fisken gjerne står nærmere land enn man tror. En og en halv meter utenfor der jeg sto og kylte sluken så langt jeg klarte, brøt plutselig et 30 cm langt prikkete polaris-missil overflaten, klappet kjevene om en godbit og viftet farvel med sporden.

Vannet holdt 11°C.

4-8/8 Hardangervidda

Egen side

10/7 Ett kast - 1,4 kg!

En familiepreget tur til Gausdal Vestfjell ga meg min hittil tredje største ørret: 1,4 kilo/51cm på turens første kast!

6/7 Fin ettermiddagstur til Auretjern

Sommerlig jobbslutt ved halvtre-tiden, en kort kjøretur inn til Movatn stasjon i Maridalen, en drøy halvtimes sykkeltur opp til Auretjerna og jeg er nær paradis. For meg vil det alltid være unikt å kunne jobbe midt i sentrum av en hovedstad, for så å kunne sitte stille å observere rolige vak etter fjærmygg en snau time etter jobbslutt - og jeg nyter det!

Denne tirsdagen var været av den utrygge sorten, som det nå har vært i uker. På tross av tunge skyer holdt regnet seg heldigvis på avstand nesten hele kvelden. Fuktig og stille luft bidro dog til at knotten var på krigsstien. Langermet og myggmiddel er viktige hjelpemidler.

En del vak relativt nært land lokket fluestangen ut av futteralet. Etter mange forsøk og fluebytter, og kun ett tilslag etter en liten maur, tok dog rastløsheten overhånd, og jeg måtte legge ut en mark på bunnen for å se om det hjalp. Det gjorde det. Etter kort tid dro snøret av gårde, og en fin kvartkilosørret kom på land. Som ventet var det noen nyspiste myggpupper øverst i magesekken.

Jeg gikk tilbake til fluestangen og tålmodig kasting etter vak (som det var en del av hele tiden) med små tørre mygg og tilsvarende små myggpupper - uten hell. Jeg får rett og slett ikke til dette fisket, og jeg trenger hjelp. HJELP!

Turen ble avsluttet ved åtte-tiden. Vannet holdt 17°.

3-4/7 Fiskerik tur til Blefjell

Blefjell ligger som et unikt og ensomt fjellområde 1.5 timers biltur sørøst for Oslo. Det mest unike ved området er høyden snaufjellet starter på. Passeres 700 moh er det ikke mange trærne igjen.

Uavhengig av om turen går opp fra Numedalen (Flesberg) eller Jondalen, er det ikke langt å gå fra parkeringsplassene. Vi brukte i underkant av en time inn til Langvannet der vi teltet.

Været var skiftende med perioder med sol og enkelte regnbyger. Det blåste en del på lørdagen, men vannet ligger slik at dette heller ikke byr på problemer. Bratte hellinger ned til vannet, med tildels meget tett vegetasjon, gjør at stille partier finnes uansett vindretning.

På lørdagen fisket vi mye i nordenden av vannet. Da dette var første turen vår hit, vet jeg ikke om det var tilfeldig, men denne dagen fikk vi stort sett ørret mellom 15-25 cm. Totalt fikk jeg ca. 10 ørret, og kun en strakk seg til 30 cm. Ørreten var generelt gira på sluk, og vi hadde et morsomt fiske med masse napp (som ikke er helt uvanlig for liten fisk). Størst suksess hadde jeg med svart Spesial 7gr med gule prikker.

Trolig har det blitt satt ut litt for mange fisk i dette området. Også i Rundevannet fikk vi en del ørret, men ingen over 25 cm her heller.

Søndagen våknet vi til strålende vær. Jeg var dog litt motløs i og med uteblivelse av de store fiskeopplevelsene. På lørdagen møtte vi lokalkjente som snakket om tidligere opplevelser med halv- og helkiloser for noen år tilbake. De hadde heller ikke fått annet enn smått i år. Jeg "visste" dog at et såpass stort vann som Langvannet måtte huse større fisk.

Bettet på søndagen var først adskillig dårligere enn dagen før, og det tok frem til ca 11 før ørreten våknet. Kl 11:30 satt jeg på større gods for å lokke gromfisken, og en 10 grams rød/kobber Spesial med en Dynamitt-streamer som opphenger fikk ordre om å gjøre jobben.

Første forsøk endte med at noe(n) snappet av opphengeren, som tydeligvis var festet med feil knute. Nytt forsøk og endelig kjente jeg den gode motstanden rett etter at sluken hadde landet. De raske iltre vibrasjonene fra småfisken var nå erstattet med tyngre og bastante rykk. Fisken satt tydeligvis godt, og jeg begynte raskt å se etter egnet landingsplass. Da jeg gikk litt bortover bredden med fisken noen meter utenfor, ble det plutselig bråstopp. Opphengeren hadde satt seg fast, og det eneste jeg kunne gjøre var å dra for å ryke den av. Dette gikk heldigvis bra, men valg av samme dimensjon sene til opphenger og hovedsnøre, er sjelden heldig. hadde jeg mistet denne fisken, hadde jeg grått enda.

Fisken kom på land, og målte 38 cm/500 gram. Ikke verdenshistoriens største ørret, men på denne turen var den verdt gull, og jeg har enda til gode å bli så blasert at jeg ikke kan glede meg stort over 500 gram nydelig fjellørret.

Ut på ettermiddagen pakket vi leiren og dro til sydøst-delen av vannet. Vi brøytet oss bortover langs bredden og fant små glugger i vegetasjonen der vi fikk kastet ut. Her var størrelsen på fisken bedre, og gjennomsnittet ble rundt 27 cm. Her bør det også være gode muligheter med fluestangen der man kun kan ha fortommen uti og ta fisken som står og beiter på maur o.l som faller ned fra trærne. Jeg så også en del flygemaur på vannet her.

Totalt sett fikk jeg en del fisk verdt å nevne. I tillegg til den største fikk jeg to stk på 30 cm/300 gram, to stk på 27 cm/250 gram og to på 25 cm/200 gram.

Sommeren har enda ikke satt seg, hvilket er bra for fisket. Vannet holdt perfekte 13° og vi hadde ned mot 3° om natten.

Kvaliteten på de litt større fiskene her oppe viste seg å være uovertruffen. Ørreten var sølvblank, nærmest som laks, og kjøttet på halvkilosen var nesten kunstig rødt. Allerede på mandagen laget jeg en rett jeg kan anbefale på det varmeste - Pecanstekt ørret med appelsin- og urtesaus funnet på www.aperitif.no - bilder kommer fra både tur og mat.

25/6 Nødtur i Østmarka

Abstinensene river og sliter i meg når det går så lang tid mellom fisketurene som nå.

Ettersom det ble en anelse lysere utover formiddagen tok jeg en tidlig retrett fra jobben, pakket sekken i rekordfart og spant innover mot Bysetermosen.

Regnet de siste dagene (ukene?) gjorde sitt til at vadestøvler var nødvendig for å komme seg nogenlunde tørr frem til Askevann. Her vaket det en god del, men de som viste seg var gjerne under 10cm. Fikk kun lurt en abbor på bunnmeite.

Jeg har av en eller annen grunn større tro på det jeg driver med når jeg er i Nordmarka. Jeg blir rett og slett litt rastløs, og alltid på søken etter noe bedre, når jeg er i Østmarka. Jeg dro raskt fra Askevann og satte nesen mot Steinsjøen.

Heller ikke dette ga resultater og jeg dro relativt tidlig hjem for å se nok en EM-kamp.

Vannet holdt unormalt lav temperatur for årstiden: 14°.

5/6 Endelig litt Vulgata-moro

Dagen startet overskyet og litt kjølig (12°), og litt regn hadde falt om natten. Jeg var inne ved favorittvannet rett før 10. Som vanlig startet jeg med aktivt bunnmeite, men fikk ingen napp i starten - ikke før etter en times tid da jeg lot marken ligge stille på bunnen mens jeg satte sammen fluestangen. Ørreten hadde som vanlig slukt takkelet godt, og det var ingen fare for å miste den. Fisken veide 450 gram/35,5 cm og var skikkelig feit og fin. Mageinnholdet besto av mange små brune døgnfluenymfer, samt tre store sommerfugl(?)larver.

Det var ikke alt for mye aktivitet i overflaten, og det som var virket å være orientert mot de nevnte små nymfene som også i dag klekket. Jeg forsøkte litt med maur, men uten hell.

Litt senere på dagen begynte det å bli finere vær, men som vanlig begynte det også å blåse opp. Jeg hadde beveget meg bort til det øvre Auretjernet, og den søndre bredden lå i le. Her var det enkelte ivrige ørreter som var oppe med jevne mellomrom. En del Vulgataer så jeg både i luften og på vannet, og det virket åpenbart at de klekkende nymfene skapte interesse. Jeg fant frem en enorm grønn tørr imitasjon som jeg klippet busten litt ned på slik at den skulle ligge litt dypere i vannet. Etter kun et kvarters forsøk ble flua tatt kraftig.

Fisken tok i en bukt der det vokser en del bunngress og vannliljer. Den viklet seg fort inn i en del av dette, og den kjentes derfor adskillig større ut en den var. Da jeg til slutt fikk den løs havnet den fort i håven. Fisken målte 250 gram/29 cm.

Vanntemperaturen i de to vannene lå nå på 15 og 16°.

2/6 Kveldstur uten fiskelykke - igjen

Jeg fikk kommet meg fra jobben litt etter klokken 15, og var inne ved Auretjern ved halvfem-tiden. Dette er litt i seneste laget for å være med på hovedmoroa i de vannene jeg vanligvis fisker i, men lysten tok igjen kveletak på fornuften.

Det var noe aktivitet fra enkelte fisk, men jeg klarte kun å lure opp en undermåls 23 cm lang ørret på aktivt bunnmeite. Masse store tomme nymfeskall i overflaten, samt noen svermende Vulgataer, fortalte kanskje om mer liv tidligere på dagen.

Jeg forsøkte også i Tømmerholtjern og i sørenden av Kalvsjøen, men uten hell. Som vanlig er kveldsbettet dårlig.

29/5 Tre fine på mark, men hvorfor ikke maur?

Pinsehelgen kan være en optimal tid for maursverming og døgnflueklekking i Nordmarka, spesielt for år der varmen har kommet tidlig - som i år. OFA meldte den 25/5 at årets maursverming var i gang, og jeg har vært helt syk etter å komme meg ut etter dette.

Jeg dro tidlig på lørdagsmorgenen til mitt vante favorittvann ikke langt fra Tømte. Været var blitt lovende fint ved ankomst, men det tok en stund før det ble varmt. Nattemperaturer ned mot 5° har vært vanlig i det siste. Vanntemperaturen var nå steget til 13°.

Marken er alltid med, uansett muligheter for vakfester. I løpet av kort tid hadde jeg første ørreten på land (33,5 cm/325 gram). Ivrig åpnet jeg magen for å sjekke menyen. Noe overraskende var det ikke en eneste maur i magesekken. Innholdet fremsto mest som en udefinerbar grøt - kanskje rester etter husbyggende vårfluelarver? Dette virket sannsynlig ettersom noen svært tidligklekkende vårfluer etter hvert begynte å flagre omkring meg. Likevel, jeg så ingen på vannet, og vakene som etter hvert hadde begynt å bli mange, var ikke etter vårfluer.

I tillegg til vårfluer klekket mange 8 mm lange brune døgnfluer. Det virket åpenbart at det var disse som ble tatt like under vannflaten. De som hadde kommet seg gjennom, og satt på vannflaten "til tørk", fikk sitte i fred. Å imitere disse klekkerne er vanskelig, og jeg hadde totalt sett bare to tilslag i løpet av dagen på tross av at jeg fisket en god del med flue. Det ene var et drag i en Montana, det andre var et skikkelig napp i nappindikatoren min!

Merkeligst var at ingen var interessert i maur! Selv ikke når det faktisk dukket opp en del flyvemaur på vannet. Det som jeg trodde skulle dra i gang en skikkelig vakfest ble for det meste forbigått i stillhet. Kanskje dette var i starten av årets sverming ved dette vannet og at ørreten enda ikke hadde fått smaken på godbitene???

Marken er dog sikker. Totalt fikk jeg med meg tre finfine fisk hjem. Alle tok mellom 10 og 14 på aktivt fisket bunnmeite. De to siste var meget spreke og ga meg en skikkelig fight på lettspinn-utstyret. Den største på 37 cm/450 gram var en virkelig nydelig fisk. Sistemann målte 35 cm/350 gram.

Sliten og fornøyd dro jeg meg hjemover ved 18-tiden. Godt rosafarget på armer og nakke etter å ha glemt solkremen om morgenen.

22-23/5 Iskaldt ved Tinnelva

Denne helgen pleier hvert år å bli satt av til Tinnelva-tur. Årets tur skulle vise seg å bli en iskald opplevelse, dog ispedd noen varmere øyeblikk i kamp med Tinnelvas innbyggere.

Vi fikk en grei forvarsel på hva som var i vente da vi passerte Kongsberg i nullføre og snøslaps. På vei ned mot Gransherad regnet vi med at temperaturen ville stige en god del, men dengang ei. Vi forlot bilen i lett regnvær og 4°. Det var ihvertfall opphold da vi satte opp teltet.

Vannføringen var merkelig lav etter alle mediaoppslagene om flom for få uker tilbake. Elva gikk ihvertfall en meter lavere enn hva vi er vant med. Forskjellene i fangsten fra i fjor (4 fisk med gjennomsnittsvekt på ca 900 gram) til i år (4 fisk; 375 gram), er påtagelig. Strømhastighet kan ha hatt noe å si.

Været på lørdagen var veldig skiftende med oppholdsperioder og sol, inneklemt mellom nordavind og regn- og haggelbyger. Fisket var dog jevnt over greit. Jeg fikk alle fire ørretene mellom kl 11 og 16, og jeg mistet også to til i samme periode. Alle tok på drivende bunnmeite. Den største fisken målte 37 cm/450 gram, så totalt sett må jeg si meg noe skuffet da jeg nå alltid vil håpe på kilosfisk i denne glimrende elva.

Etter at sola ble borte mellom trærne på vestsiden av elva, begynte det å bli merkbart kaldere. Det begynte å bli surt å stå i 5° kaldt vann til skrittet (neopren er en selvfølge!) og ha enda kaldere luft over det igjen. Da fisket også dabbet av mot kvelden, tok vi også en relativt tidlig kveld.

Utpå natten våknet både turkompis Eirik og jeg av at vi frøs veldig. Våre noe for tynne sommerposer holdt ikke i det som helt sikkert var minusgrader, og jeg måtte forsterke innsatsen mot kulda med både Ulvangtrøye og -sokker. Da vi våknet var det frost i gresset, og temperaturen hadde sneket seg opp til 1 fattig plussgrad. Heldigvis var dagen nydelig, og etter noen timer ble det igjen levelig å stå i elva. På tross av iherdig innsats fra min side, ble det med en mistet 300-grammer (ca) denne dagen.

20/5 Ørret på årets første kast i Nordmarka

Kristi Himmelfartsdag var satt av til årets første Nordmarka-tur. Som vanlig gikk turen til området rundt Tømte.

Jeg hadde håpet på maursverming og vakfest. Vanligvis er dette noe som skjer i første del av juni, men i år har våren hittil vært unormalt varm, og skogen ligger to uker foran et "vanlig" skjema. Denne dagen var dog mer normal med en morgentemperatur på rundt 5°, og noen sverming av maur så jeg aldri.

Etter en times sykkel- og gangtur var kaffelysten på topp da jeg kom frem. Fiskelysten tok dog overhånd, så jeg rigget opp og kastet ut et marktakkel først. Ikke før hadde jeg strammet opp snøret så rykket det til, og dagens første ørret meldte sin ankomst kl.09:30. Denne var fin og sprek og målte 34 cm/350 gram. Kaffen smakte godt etter dette.

Jeg fikk to til av nogenlunde samme kaliber i dette vannet kl.11 og 13:30. Også disse tok på aktivt bunnmeite. De målte 32 og 31 cm og veide ca 300 gram hver. Alle hadde gasset seg på fjærmygglarver og kun dette (+ en øyestikkernymfe), så noen maursverming hadde jeg tydeligvis heller ikke gått glipp av enda.

Utpå formiddagen begynte det plutselig å bli en del aktivitet. En god del små brune døgnfluer svinset rundt ørene mine, og fisken oppdaget det som skjedde. Kraftige virvler rett foran der jeg satt tydet på et godt beite rett under overflaten. Jeg rakk akkurat å rigge opp fluestangen før moroa var over da dagens eneste haglbyge bestemte seg for å slå til. Mine forsøk med nymfer ble kontant avvist, og vakfesten var også over.

Været var meget skiftende med vindbyger og tette skyer innimellom de blå periodene. For å komme litt lavere i terrenget, og kanskje unngå de verste vindkulene, satt jeg meg på sykkelen og dro ned til Svarttjern. Her var det litt vaking fra noe som så ut som småfisk, men jeg klarte å lure opp en 28 cm lang og 250 gram tung ørret ved bruk av en vingemaurimitasjon. Jeg hadde et par tilslag til på mauren, men fikk altså kun opp én.

En finfin første tur i Nordmarka med 4 fisk og godt med sjelefred.

9/5 Årets første tur

Skjelbreia ble målet for årets første fisketur. Etter en uvanlig mild vår holder vannet allerede 14°C. En god del vaking, mesteparten etter fjærmygg. Prøvde ymse fjærdotter og nymfer - ingen fisk på meg.

Skal operere menisken i morgen - krise å starte sesongen med løent kne, men satser på å være i farta igjen i løpet av et par uker.