Årets turer 2009

De siste turbeskrivelsene ligger først. For å lese i "riktig" rekkefølge - start nedenfra.

21-23/8-09. Solohelg til Gausdal Vestfjell med nesten ny kilosfisk og møte med hyggelig leser

Vi har hatt hytte i Vestfjellet siden 1984, og selv om jeg har fått en del finfine fisker i nærvannet ved hytta, samt vært noen turer i Dokkelva og i enkeltvann her og der, har jeg aldri funnet de virkelige perlene. Etter å ha fått et par tips fra mine hyggelige fiskeinteresserte lesere, med god kjennskap til Gausdal Vestfjell, måtte jeg bare på en skikkelig utforskertur i løpet av sesongen. Muligheten bød seg da resten av familien var avgårde på jobbtur og besøk hos besteforeldre.

Jeg kom opp sent fredag kveld, hev i meg en pizza og en øl og tok en økt i Nærvannet som ga meg rekordørreten på 1,8kg tidligere i sommer. Ikke uventet kunne jeg loggføre et par timers resultatløst fiske. Dette storfiskvannet gir enten rekordfisk eller nada.

Lørdagen var satt av til ekspedisjon. Sekken ble pakket og støvlene snørt, og etter en kort kjøretur innover mot Liomsæter tok jeg bena fatt på en ca 5 km våt gjørmetur oppover lia mot dagens mål. Fjellet var søkkvått etter mye regn i det siste, og stien var som en blanding av krøttersti og flytemyr. Passe utslitt kom jeg opp til det første vannet som viste seg å være svært grunt og omgitt av kjærr og kratt. Lite innbydende med andre ord. Et par titalls kast her så ga jeg opp og dro videre innover et vått Vestfjell mot et par tjern som ligger tett inntill hverandre ca 50 meter høyere, på litt over 1000 moh.

Det første, og største, av disse ble så trålet med kast etter kast. Både mark og sluk ble forsøkt uten hell. Vannet virket helt dødt. En liten døgnfluekoloni kjørte klekkeshow uten at det heller skapte interesse. Da jeg ga opp og gikk over til det andre vannet fikk jeg godfølelsen tilbake. Vannet var litt mindre, men adskillig dypere og noe sa meg at her måtte det være fisk å få.

Dét var det. Etter noen få kast uten resultat virkelig dundret det til. Det ble bråstopp og skikkelig tungt og etter litt plask og sprell lå en nydelig rognstinn ørret på 875 gram og 44 cm i håven.

Når slikt skjer så plutselig etter å ha kastet og kastet uten resultat, er det som om noe forløsende og virkelig deilig siger over meg. Jeg kan da gi meg virkelig hen til å kose meg med situasjonen, helt alene langt inne på fjellet med en stor og deilig ørret liggende i lyngen. Vi snakker om en skikkelig stor karamell jeg kan suge på lenge, lenge. Da var det heller ikke så farlig at det eneste nappet jeg kjente ut over denne fisken, kom allerede på neste kastet, og at den tok ved et spinnstopp slik at jeg ikke kjente det før jeg startet sveivingen igjen. Jeg fikk dermed ikke kroket fisken godt nok og jeg rakk kun å kjenne et par rykk før det ble stille.

Ettermiddagen ble avsluttet med filetert ørret som krøllet seg i pannen før jeg bega meg hjemover igjen på en like sjanseløst gjørmete retur. Sliten og lykkelig ble kvelden avsluttet på hytta med en halvliter og potetgull.

Søndagen hadde to mål. Jeg skulle bruke enda et par timer i Nærvannet på jakt etter ny troféfisk, og deretter dra litt sørover til et område en lokalkjent Kjetil hadde sendt meg tips om. Jeg startet tidlig og allerede klokken 10 ga jeg opp det første målet (null napp) og bega meg til nummer to. Dette skal jeg neppe komme til å angre. Flere nydelige fiskeplasser er nå oppdaget og jeg kommer garantert til å dra hit mange ganger de neste årene.

Da nevnte Kjetil sendte meg tipset fortalte han også at han skulle oppover denne helgen. Vi hadde ingenting avtalt, men gikk pussig nok omtrent på hverandre på veien til et av de stedene han hadde foreslått. Han kjente igjen meg på bildene fra nettsidene, og viste vei til noen virkelige gromplasser. Det ble lite fangst både på han og meg denne dagen, men jeg takker så masse for tipsene, og vi avtalte å kontaktes når en av oss hadde tenkt oss oppover igjen.

5/8-09. Nordmarka, Auretjern, fin fisk på første kastet

Fin ettermiddagstur til søndre auretjernet som nå går minimum en meter høyere pga beverkaos.

Har dog gitt nye muligheter til å få ørreten nærmere "land". Fikk fin og feit ørret på 480 gram / 33 cm på bevegelig bunnmeite på aller første kastet. Deretter forlot fiskelykken meg.

Været var aldeles strålende, og vannet holdt lav sommertemperatur grunnet mangel på sommersol i juli. Flere ettermiddagsturer er på trappene.

4-7/7-09 Fantastisk 3-døgnstur i Telemark ga tre nye kilosfisk

4-7 juli dro vi til et herlig uberørt område i Tokke, Telemark. Naturopplevelsen var av de mer fantastiske jeg har hatt, med nærkontakt med både rein og ørn. Fisket var helt fantastisk, og jeg klokket inn tre nye ørreter over kiloen (1070, 1100 og 1150 gram) i ett og samme vann på under ett døgn! Tipset om dette området fikk jeg av Pål fra Drangedal (via epostadressen under), og jeg kan ikke annet enn å takke og bukke for dette. Håper tipset jeg sendte i retur kan gi noe av samme opplevelse tilbake.

[Les rapporten fra turen]

20-21/6-09 Ny storørretrekord fra Gausdal Vestfjell. 1815 gram!

Endelig! Etter fire lange år traff jeg igjen tid og sted. Jeg har fisket vannet frem og tilbake mange ganger de siste årene og kun hatt napp og mistet fisk igjen for det. I løpet av første halvtimen fikk jeg nå to nydelige ørreter, den første og største på hele 1,8 kg. Min 6 år gamle rekord fra Tinnelva er knust med hele 65 gram.

[les hele historien]

13-14/6-09. Nordmarka; Øyungen - Finfin kanotur med preg av nordavind og litt Vulgataklekking, og en feit ripe i lakken...

Endelig ble våre turplaner realisert. Jeg og Kristoffer (sønn 9) har snakket om dette i årevis; en overnattingstur i marka med kano, pølsegrilling, telt, soveposer og litt (?) fisking, uten at vi hadde klart å omsette planer i handlinger - før nå. Det hører med til historien at Kristoffer har fått mange tilbud om å være med pappa på fisketur tidligere, uten at dette har blitt møtt med jubel og hallingkast.

Vi lånte en Ally-kano hos Bison telt og kano i Ytre Enebakk. Pga lav vekt var denne å dra på tralle opp fra Skar, men selv mine begrensede kanokunnskaper holder til å gi den stryk i kraftig vind , spesielt når den var bemannet med en voksen bak og en lettvektsniåring foran.

Vi annekterte en av de større øyene på venstresiden av vannet der vi fant en strålende teltplass. Herfra gikk turer i kanoen rundt vannet, samt at øya var fin å fiske fra i seg selv.

Kommer mer snarest...

30/5-09. Nordmarka; Kalvsjøen, Gørja - En referansetur for dårlig fiske

Pinselørdagen ble nydelig til soling, is-spising og årets første bad, men helt talentløs når det gjaldt ørretfiske i Nordmarka - ihvertfall for min del.

Jeg hadde skyhøye forventninger på veien innover fra Movatn. Månedsskifte mai/juni skulle tilsi høytid i seg selv. Været trodde jeg også skulle være positivt. Det har ikke vært noe av fjorårets rekordvarme, og en solrik dag nå skulle kunne bidra til å løfte vanntemperaturen nærmere ørretens trivseltemperatur.

På veien forbi det øvre Auretjernet kunne jeg bare konstatere at beveren hadde fortsatt sitt herverk, og vannstanden hadde nådd nye høyder. Her må det anlegges ny sti rundt vannet. Når jeg kom ned til Kalvsjøen ble jeg møtt av et par meget positive signaler fra et par vakende innbyggere. Et innledende forsøk med marken ga ingen resultater, og jeg gikk videre til turens mål: Gørja. Disse vakene skulle vise seg å være omtrent de eneste skikkelige vakene jeg fikk oppleve innenfor kastehold i løpet av hele denne dagen.

Ved Gørja var det stille og rolig, og varmt. Ved et par andre telt lå gutta stort sett og solte seg, fiskingen var nedprioritert, kanskje etter lite aktivitet også for dem.

I løpet av dagen fikk jeg ett - 1 - napp! Jeg tror aldri forskjellen på tro og virkelighet har vært større. Jeg hadde til slutt vært innom Kalvsjøen, Gørja, begge Auretjerna og Fallgardsputten - alle steder var det lite like vaking, og null interesse for flue, sluk, spinner og mark. Dette må betegnes som en referansetur med negativt fortegn.

24/5-09. Nordmarka, Holmetjern - Leptomorro, 5 fisk på land

Mai og juni er virkelig tiden for å være i marka. Å følge med på den årvisse utviklingen med klekkestadier og tiltagende aktivitet, er rett og slett et must. Nå skulle det virkelig være klekketid for de to Leptophlebia døgnflueartene, og jeg satset på en rolig og vindstille dag med fluestangen.

Jeg tråkket opp til Holmetjern og var fremme ved halv ti-tiden. Noen vak syntes langt utpå, men uten aktivitet langs land startet jeg med marken. Dette var bom. Ikke et napp på mark kunne merkes, og etter en resultatløs økt fikk markboksen stå i fred resten av dagen (et par forsøk senere bekreftet trenden). Gledelig nok hadde nå overflateaktiviteten satt i gang, og ganske riktig: Leptophlebia Marginata hadde meldt sin ankomst.

Med en flytende Princeps-nymfe på fortommen, og med snikende indianerfakter, beveget jeg meg bort til myra innerst. Her fikk jeg relativt kjapt to 25-centimetre som fikk svømme videre. Jeg klarte også å bomme solid på tilslaget på en noe større krabat som riktignok hang på en stund, men som ikke ville være med helt inn. Jeg var helt sikker på at min flue lå en halv meter til høyre for vaket, og skjønte ikke meter'n før snøret begynte å bevege seg utover. Too late.

Utover formiddagen begynte det å blåse en del, og vakene avtok. Jeg fikk et par napp til på Princepsen, men ingen på land. Jeg fikk også en litt penere fisk på Montana, som fikk lov til å være med hjem.

På grunn av vinden gikk jeg over til spinnerfiske, og hadde flere napp i både spinner og sluk. To ble med opp.

Totalt fikk jeg 5 fisk på land, 3 ble med hjem (28, 28 og 31 cm), og hadde mye annen aktivitet å kose meg med. Eneste skåret i gleden er gjennomsnittsstørrelsen på fisken. Med gytebekken og utsettinger er kanskje dette vannet noe for overbefolket. Skulle gjerne ispedd fangsten med et par fisk rundt halvkiloen (eller større!).

For øvrig ble det observert en gigantisk flyvemaur allerede.

16/5-09. Første Nordmarkatur - snøflekker, beverinvasjon og en liten trøstepremie

Det er så sinnsykt deilig å sykle innover i marka på årets første fisketur. På veien inn fra Movatn står hvitveisen og hestehovene sterke og bregnene i veikanten har knapt begynt å rulle seg ut. Etter hvert som jeg stiger oppover mot Tømte på ca 400 moh ser jeg at vinteren fremdeles tviholder på sitt. Det ligger snøflekker i skyggehellingene, og bjørka har så vidt begynt å vise sine museører. Men våren har overtaket, og best av alt: vannene har vært isfrie en kort stund og sesongen er i gang.

Det første vannet jeg kommer til er Auretjernet som ligger tettest til veien. Her blir jeg overrasket over ekstremt høy vannstand. Riktignok ligger det fremdeles enkelte snøflekker rundt vannet, men tilsiget er ikke lenger stort fra snøsmeltingen, og ekstremt nedbør har det heller ikke vært. Årsaken finner jeg kjapt da jeg forsøker å gå rundt vannet. Bevertenner har satt sine spor i bjørk og osp, og området på nordsiden av vannet er skikkelig preget av skogsdriften. Stien rundt vannet ligger nå 30 cm under vann, og toppen av alt: bevertullingene her bygget huset sitt midt på stien. Genialt! I utoset finner jeg selvfølgelig demningen, en effektiv stopper for smeltevannet. Hvis disse tullingene får fortsette sin drift her inne ser jeg for meg hvordan området vil forandres fremover. Fascinerende dyr, absolutt, men maken til rotekopper. Fisken i dette Auretjernet ville hverken ha mark eller Montana, men dette kan jeg vel ikke tilskrive beveren.

Herfra går jeg ned til det nederste av de to Auretjerna. Her er det heller ikke mye interesse for marken min, men det er ihvertfall noe overflateaktivitet å spore. Jeg klarer å kroke turens eneste fisk når jeg treffer den midt i panna med Montanaen min. Fisken slapp like ved føttene mine, men den hadde uansett ikke blitt med hjem. Jeg dater ikke fisk under 250 gram.

Både Kalvsjøen og Gørja blir forsøkt uten hell. Jeg går gjennom hele arsenalet av sluker, spinnere, mark og nymfer men kaldt vann og sur vind og regn tar brodden av moroa. Tipper ørreten ventr på bedre vær den også.

Sesongen er i gang og min første sjøørret er landet

Området rundt Larkollen Camping skal være bra for sjøørret og sjøørretfrelste. Jeg har enda til gode å oppleve dette, men i år klarte jeg ihvertfall å lure en liten og blank ørret til å ta kystwobbleren min på årets første dorgetur. Var litt skuffet over størrelsen, og den hadde fått gå om jeg ikke hadde kroket den såpass hardt, men jeg har nå ihvertfall landet en sjøørret om ikke annet.