Årets turer 2010

De siste turbeskrivelsene ligger først. For å lese i "riktig" rekkefølge - start nedenfra.

28-30/8 Årets siste fjelltur gikk til Hardangervidda. To nye ørret over kiloen er bokført

Helgen var booket for lenge siden, men hvor vi skulle ble ikke bestemt før noen dager før turen. Valget falt til slutt på østkanten av Hardangervidda, med utgangspunkt i Numedalslågen - et helt riktig valg skulle det vise seg. Vi fikk riktignok få fisk, men kvaliteten var det intet å utsette på. Mest gledelig var det at jeg kunne legge til to nye fisk på listen over kilosørret: 1170 og 1230 gram.

[les turrapporten]

3-6/7 - Gausdal Vestfjell innfridde ikke våre høye forventninger

Årets forsommertur ble lagt til området rundt Vestmjøs, Nord for Revsjøen. Dessverre ble det ingen repetisjon av fjorårets suksess i Telemark. Kun en av 4 dager leverte, og største ørret ble på respektable 800 gram.

[Les turraporten]

19-20/6 - På søken etter Vulgataklekkinger i Måsjøene

En etterlengtet frihelg og sekken ble pakket for overnatting ved Måsjøene. Dette ble dåpen for min nye 110 liters Bergans Viking II, og bedre sekk skal man lete lenge etter! Jeg er helt strålende fornøyd med både størrelsen, og funksjoner som de avtagbare sidelommene. Da sekken hadde svelget unna både telt, underlag, sovepose, kokekar, mat, klær, vadere, +++, var det enda plass til både kjøleskap og tv. Fantastisk!

Været var det værre med, og nordavinden riktig pep gjennom skogen både lørdag og søndag. Kaldt var det også, og de etterlengtede Vulgataflakene lot vente på seg. Riktignok så jeg en og annen liten seilbåt lette fra vannet, men fisken lot seg ihvertfall ikke overbegeistre. Fluestanga ble også nedprioritert pga vinden. Teltet ble satt opp i nordenden av Nordre Måsjøen, og lørdagen ble stort sett viet dette vannet.

Et par undermåls ørret, og en del abbor var eneste resultat før en liten kveldsøkt med mark overbeviste en og annen litt større ørret, dog ingen over kvartkiloen. Litt drakamp ble det ihvertfall.

På kvelden målte jeg temperaturen i lufta til småkalde 8 grader, og i vannet 14. Helt klart at de siste dagers regn og vind hadde gitt utslag i mangel på sommervarmt vann. Dette kan også ha effekt på klekkingene, og kanskje posjonert disse utover i tid. Det har vært rapportert om Vulgata fra tidlig juni, og de hadde definitivt ikke avsluttet ballet enda.

Før sola ga seg helt var jeg også en tur i det litt bortgjemte Svarttjern. Jeg fikk ingen kjenning med fisk, men en nærgående revetispe med valp ga meg en flott opplevelse. Jeg hørte et skrik jeg trodde var fra fugl, inntil reven viste seg 15 meter fra meg med sin klagende valp på slep. Vinden sto rett i mot meg, og ingen av dyrene enset meg mens valpen fikk melk fra mora og begge deretter diltet inn mellom trærne.

Natten ble kald, og jeg våknet stiv og støl søndag morgen rundt halv sju. Det var spådd godt med sol, og vinden skulle løye utover. Det gledet jeg meg til. Jeg fisket litt i Nordre Måsjøen uten videre hell, før jeg pakket Vikingens ene rompetaskesidelomme full av fiskestæsh og satt meg på sykkelen til søndre. Dette vannet har jeg aldri før fisket i, men dagen skulle overbevise meg om at jeg burde prøve det oftere. På starten av dagen var det som på lørdagen, at en og annen Vulgata viste seg, med ett og annet vak som resultat. Utover dagen roet dog vinden seg som lovet, og solen varmet etter hvert godt.

Etter en kort pause tilbake ved teltet for å gafle lunsj, tok jeg en kjapp tur nedom Smalvannet. Dette er et vann av en helt annen type enn Måsjøene. Det er mer som et lite skogstjern pakket med tett skog rundt, men likevel er det mulig å få svingt fluestanga. Og like etter at jeg kom ned viste den første steady vakeren seg kloss inntil land. Jeg hadde allerede på en Vulgata klekker av type Princeps, og denne fikk lagt seg til rette rett ved siden av siste vak. Etter ca 5 sekunder forsvant den i et plopp, og dagens første Vulgatafangst var et faktum. Fisken var ikke stor med sine nesten 300 gram, men følelsen var på topp likevel. Og den ble også desto bedre etter å ha landet to til i rask rekkefølge, begge på omtrent samme størrelse.

Dette pågikk mens vinden hadde roet seg betraktelig, og varmen begynte å bli merkbar. Det slo meg at jeg kanskje kastet bort en gylden mulighet for storfisk i Måsjøene, dersom det samme vakmønsteret hadde begynt også der. Jeg pakket derfor kjapt sammen og bråsyklet til østre ende av Søndre. Her var ting ganske riktig i gang, og rundt grunnen midt ute i vannet kokte det. Vulgataer poppet opp overalt, og fisken hadde våknet. Jeg løp rundt myra til sørsiden og akkurat da jeg kom frem til det første neset eksploderte vannflaten 5 meter utenfor der jeg sto. Etter 4 sekunder til skjedde akkurat det samme, bare litt bortenfor. Jeg hev av meg rompetasken og dro ut fluesnøret, blindkastet et par ganger og la ut klekkeren rett bortenfor det siste vaket.... og så ventet jeg mens hjertet hamret i brystet. Denne spenningen er helt vannvittig, og utløsningen som kommer når flua plutselig forsvinner er mer vanedannende enn noen aner. Det er dette jeg er her for!!!

Eneste skåret i gleden her var at utløsningen aldri kom... Jeg fikk aldri lurt noen av ørretene til å ta, selv om de svinset rundt klekkeren min og tok fluer både foran og bak. Det er vel bare å innse at det er slik noen ganger - man finner rett og slett ikke nøkkelen. Spenningen kunne dog ingen ta fra meg. Klekkingen pågikk noe over en times tid rundt kl 17, og jeg forsto på andre at det samme skjedde i begge Måsjøene, og altså også i Smalvannet. Etter denne perioden roet det seg tilbake til slik det hadde vært tidligere på dagen, og da jeg syklet hjemover på kvelden forlot jeg en en stille skog på en rolig sommerkveld.

6/6 - Sommervarm jakt på storørreten i østre del av Nordmarka

Når man skal på bevisst jakt etter større fisk, er det lett å tenke på området rundt Elvann, Nordvannet og Måsjøene. Historiene om storfisk er mange, uten at jeg noengang har sett snurten av noen. Nå har jeg riktignok ikke vært her så mye heller, mye på grunn av kjøreavstanden, men da jeg nå hadde min første heldagstur uten binding i noen ender av dagen, ble området gitt en ny sjanse.

Jeg kom opp til Nordre Måsjøen rett før 10, været var strøkent og mye tydet på at dagen kom til å bli veldig varm. Jeg startet rundt vannets vestside. Som sagt er jeg lite kjent her og dagen ble mye brukt til søk, let og gjett. De første kastene resulterte i en brukbar abbor på mark, og etter hvert et lite lugg i nymfa. Fluestanga ble stort sett brukt mot vak, ellers gikk det i mark og noe spinnfiske. Vaking var det noe av frem til lunsjtider. Etter dette ble det meget rolig. Fisken tok seg siesta i varmen og viste ikke det minste interesse for hverken små eller store flyting. For disse var det faktisk en del av. Vulgataen har begynt å røre på seg, og jeg så flere seilbåter som tørket seilet før de tok til luften.

Før ting roet seg helt fikk jeg en 325-grammer rundt kl 14 på maurimitasjon, og dette var tydeligvis dietten fisken hadde gått på de siste timene. En grøt av svart med enkelte blanke svarte kuler var eneste innhold i magen på denne.

Jeg brukte mesteparten av dagen rundt dette ene vannet uten flere ørret i sekken, og tålmodigheten min med dette storfiskvannet ble etter hvert tynnslitt. Et kjapt søk i kartboka viste veldig kort vei fra der sykkelen var parkert og ned til Smalvann. Dette ble da neste mål.

Riktignok var sykkelavstand kort og avstand fra vei til vann likeså, men jammen lå dette vannet krøkkete til. Vannet ligger en god del meter under veinivå, og det er bratt ned. Etter litt krøkkete klatring kom jeg dog ned, og fant meg en kurant myrkant å kaste fra. Valget ble en gul og blank Panther Martin, og allerede på første kastet tok dagens største og sprekeste på 450 gram.

Det var blitt flere uvirksomme timer siden forrige fisk på land, så dette føltes godt og jeg var meget fornøyd med eget valg om å utforske nye områder. Det ble til slutt en til på ca 300 gram fra samme vann, før jeg bega meg hjemover etter en finfin dag som ble akkurat så varm som morgenen tydet på.

29/5 - 2010 Årets første Nordmarkatur ga to kvartkilosørret

Som alltid er det en virkelig opptur å sitte på sykkelen inn mot Auretjerna på årets første tur. På tross av svette oppoverbakker bygger det seg opp en gledesfølelse som gjør at jeg bare må rope ut et "Yesssss!" når jeg runder siste svingen.

Som i fjor går vannet en meter over normalen i det øvre Auretjernet grunnet de tullete nyinnflyttede beverne. Da jeg kom ned til vannet rett før 10 vaket det jevnt, og flere fine fisk var meteren over vannflaten. I løpet av første timen roet dessverre vakingen seg, og bitelysten kunne ikke beskrives som annet enn rolig den heller. Jeg kjørte på med god gammeldags Montana, men hadde ikke kontakt med annet enn ett og annet tilfeldig tre i bakslengen.

I nedre Auretjernet var det like rolig. Finværet ble avløst av regn og vind, og etterhvert også lyn og torden. Bunnmeite erstattet fluefisket for en periode, og jeg fikk lurt opp en 27 cm lang ørrettass. Jeg hadde dog ikke med meg mer enn et par nødoppgravde mark, så nestemann opp fikk tygge på en hareørenymfe. Denne var også 27 cm lang og tok helt inntil land under overhengende trær, som ikke er helt uvanlig her.

Alt i alt var det deilig å være på tur igjen, men det ble veldig mye kasting mellom hver fisk på land. En rolig start med andre ord.

22/5-2010 Sjøørret fra Larkollen

Etter utallige forsøk tidligere år, samt en del timers dorging i løpet av denne pinsehelgen, ble det endelig sjøørret! Ikke var den allverdens stor og tøff med sine 500 gram og 38,5 cm, men sjøørret var det.

Ekstra gledelig var det også fordi jeg både før og etter ørreten var blitt plaget av utallige horngjell. Greit nok at de er morsomme å kjøre, men nå ble de så mange at de rett og slett var plagsomme. Jeg velger å sette disse ut igjen da jeg ikke har, eller ønsker å få, noe nærmere forhold til dem som matfisk. Eneste fordel er at jeg har hørt at disse jager gjerne på samme steder som ørreten finnes, og at de dermed kan være til hjelp for å finne ordentlig fisk.