Årets turer 2013

De siste turbeskrivelsene ligger først. For å lese i "riktig" rekkefølge - start nedenfra.

18-19/5 Sjøørretsesongen avløst av Horngjellen - da pakker jeg sakene!

Ny familietur til Larkollen, denne gangen i pinsehelgen ga null ørret. Riktignok ble det forsøkt ved flere anledninger, men alt jeg fikk var Horngjell. Når vannet er blitt varmere kommer disse nålefiskene snikende og gyver løs på alt som likner et bytte. De deler gjerne både område og byttefisk med ørreten, men er mye mindre kresne og hopper gjerne på ved første mulighet. Absolutt plagsomt når man er ute etter ørreten.

11-12/5 Ny Larkollen-ørret

Sporet av forrige besøks suksessfiske, tok jeg selvfølgelig også med utstyret på familiehelgetur. Blir da ikke like mye innsats med stanga, men tidlige morgenturer er bra det og.

Lørdag morgen startet jeg samme sted som ga oss fangsten ved forrige forsøk. I tråd med vanlig praksis kjører jeg bevegelig fiske, men brukte litt ekstra tid akkurat der fiskene tok sist. Denne gangen merket jeg dog ingenting.

Vannet var mye mer grumsete denne gangen, noe som kan ha hatt innvirkning på bettet. Etter en del forflytning og utallige slukbytter gikk jeg for en ellers reservebenkdømt oransje metallbit. Denne har kun vært brukt til å lure dum torsk tidligere. Men også denne gangen viste det seg lurt å prøve nye ting. På et av de aller første kastene var det fast fisk.

Jeg hadde vadet ut til en sten som ikke var langt fra land, men som tydeligvis også markerte et skille mot dypere vann. Da jeg skulle gå ned fra stenen for å håve fisken tråkket jeg nemlig ut i fritt vann og hadde bare å legge meg på rygg som en annen bestemor som legger på svøm uten å ville bli våt på håret. Tipper det så lurt ut for eventuelle tilskuere! Heldigvis holdt en tight vadejakke og vadebuksen meg nogenlunde tørr inntil jeg fikk fast grunn under føttene igjen. Jeg hadde også klart å holde snøret stramt under strabasene, og fisken kunne håves.

Fisken kunne ha lagt på seg mer, men var likevel fin i kjøttet og veide 625 gram. Det ble med denne ene på turen selv om nytt forsøk ble gjort dagen etter. Da kjempet jeg dog mer mot vind og regn enn mot fisken.

1/5 Min aller første kilos-sjøørret fanget ved Larkollen

Arnt Ove og jeg hadde forsøkt oss også tidligere på sesongen, uten stort hell. Sen vår har holdt vannet kaldt, og uten at jeg er noen stor sjøørret-spesialist så antar jeg at vanntemperaturer på under 5° ikke har hjulpet oss. Ikke det at vårvarmen var plagsom nå heller, men resultatet ble ihvertfall bedre.

Fredag kveld fisket vi et par timer, uten napp eller fisk på land. Teorien om at mørket trigger fisken mer enn dagslys holdt ikke vann på denne turen, altså.

Lørdag morgen våknet vi til fint og kaldt vær, uten for mye vind. Vi kom oss relativt tidlig i vadebuksene og labbet ned til en finfin spot med klassisk leopardbunn og mulighet til å vade langt ut.

Etter en god stund og flere slukbytter, tok den første på utsiden av en lang utstikker. Jeg hadde fisket over dette området flere ganger uten napp, og mye tyder på at et 'flak' med ørret hadde beveget seg inn mot der jeg sto. Den første kjentes relativt fin ut, men slapp etter en liten stund. Ørreten hadde nok tatt sluken i fartsretningen og jeg fikk aldri satt inn et skikkelig mothogg.

Det gikk derimot av seg selv ved neste forsøk. Ytterligere et medlem av flaket bestemte seg for å angripe, og det med full pupp. Det dundret skikkelig til i stanga, og denne satt skikkelig. Den gode følelsen av tung og spretten ørret er vel verdt resultatløse timer før gevinsten. Fisken var fin og feit og knall rosa. Vekten viste rett under 1100 gram. Historiens første sjøørret over kiloen var satt inn på konto.

Arnt Ove, som hadde stått og pisket resultatløst med fluestanga et stykke borte, ilte til for liksom å skulle ta bilder av kampen. Riktignok gjorde han det, men den virkelige grunnen var selvfølgelig å ta over min gromplass når jeg vadet til land med troféet mitt. Og ganske riktig, mens jeg sto og beundret og foreviget fangsten kom jubelropet om at han også hadde fast fisk. Jeg slapp selvfølgelig alt jeg hadde i hendene og ilte til med kameraet, for tilbørlig dokumentasjon av bøyd fluestang. I motsetning til fiskekompisen hadde jeg dog ingen andre hensikter, og var behjelpelig med å få også hans fangst på land. Arnt Ove fortsatte fiskingen og hadde flere napp på samme sted, også en som stakk med flua, men det ble med denne ene. Synd. Også svært synd at hans fisk var 50 gram unna å tippe kiloen. Min veide mer, men det har jeg kanskje nevnt allerede.

Etter dette ble det stille, ihvertfall på denne plassen. Flaket hadde tydeligvis passert, og vi gikk videre. Riktignok hadde jeg flere fisk etter slukene på flere steder rundt Larkollneset, og også en som hang på en stund, men vi avsluttet dagen med en fisk hver, og viktigst av alt: jeg hadde fått kilosørret også i sjøen!